Lene Lauritsen Kjølner er ikke alene om å fortvile over utbyggernes makt over vår bys utvikling. Og politisk satire, enten det er i ord eller karikaturtegninger, er en viktig del av demokratiet vårt. Derfor er det så viktig at avisen har det høyt under taket i sitt hus.

Når ordføreren igjen går ut sammen med utvalgsleder for plan og bygg, som i "krenke"-debatten rundt Nedre Langgate, og målskiven er en tydelig talsmann for Arkitekturopprøret her i byen, oppleves det som hersketeknikk. Der målet er å tyste en tydelig motstander av byens utbyggingspolitikk. Er det rolleforståelsen som svikter?

Få politiske saker opptar folk så mye som utbygging og fastlandsforbindelsen. Det gjenspeiler avisen i sin brede dekning. Folk vil delta i debatten om byutvikling. De er opptatt av hvordan hjemstedet deres skal bli, hva som skaper gode miljøer og stor attraktivitet. Og det vekker sterke følelser.

LES OGSÅ: Hva skal vi med nettroll når vi har spaltister som Lene Lauritsen Kjølner?

Det oppleves av mange som at den ene utbyggers drøm slår i hjel den andres, som i en konkurranse om høyest og mest prangende. Og politikerne, med noen hederlige unntak, godtar at omforente planer blir brutt. Noen til og med applauderer. Fine formuleringer i partiprogrammene holder ikke stresstesten. Og brautende bygg som "har nok med seg selv" skaper ikke en trivelig by.

Byen utvikles nå fragmentert, kvartal for kvartal, bygg for bygg. Uten en estetisk sammenheng, og uten en kulturhistorisk forankring der det enda kunne vært mulig. Og uten tilknytning til stedets identitet i utforming og materialbruk.

Utbyggerne legger stadig frem nye planer for bygg som er høyere og mørkere enn konkurrentens, og satser på politisk velvilje til unntak fra gjeldende planer og intensjoner. Og kommer ikke velviljen lett, så brukes dårlig skjulte lobbyister med trussel om at et nei vil koste byen arbeidsplasser.

LES OGSÅ: Oligarker, etikk og Tønsbergs Blad

Dårlig kopi av drabantbysentrum

Politikerne på sin side mangler en overordnet plan for hvordan byen skal se ut. I mange tilfeller mangler en forståelse for hvordan byen vil fremstå når sentrum blir nedbygget de neste 20 årene. De har ingen byantikvar eller byarkitekt som veileder dem, som i andre byer med langt mindre kulturhistorisk arv å forvalte. Ikke krav om 3D-presentasjon av enkelte tiltak i helheten. Og resultatene ser vi. På kvartaler, enkeltbygg, på torgene og i gatene. Et planløst sammensurium av stilarter, der den enkeltes smak og behag avgjør hvordan byen vår skal fremstå i hundre år fremover.

Det er en utvikling til spaltistens, og mange andres store fortvilelse. Toget er i ferd med å forlate stasjonen. Vi kjenner ikke byen vår igjen, vi blir fremmedgjort. Byen blir en dårlig kopi av et drabantbysentrum.

LES OGSÅ: Vår lokale variant av oligarker

Mange trodde ved forrige valg på et taktskifte vekk fra den liberale utbyggingspolitikken som har preget byen de siste generasjoner. Der løfter i partienes politiske program ikke har blitt fulgt. Vi trodde at å gå fra blått til rødt ville gi bedre styring av utbyggerne, på vegne av innbyggerne. Vi trodde at tiden for "lufta er fri for alle"-utbygging var over. Men igjen ble velgerne lurt av tilsynelatende gode intensjoner. Motstanden mot utbyggerne var visst lettere i opposisjon enn i posisjon.

Manglende grep om byutviklingen frustrerer mange flere enn kun den frittalende spaltisten. Og det må man tåle å høre, enten det gjelder kritikk av pengemakten eller politikerne. Tiden er inne for politikerne til å ta en fot i bakken før det blir for sent. Det er ikke utbyggere som skal bestemme Tønsbergs skjebne, det skal politikerne. Og politikerne er først og sist ombudsmenn for innbyggerne, vi som lever idag og de som kommer etter oss.

PS: En oppklaring: Nettroll er personer eller organisasjoner som bevisst manipulerer og forstyrrer nettbasert kommunikasjon. Spaltist er en skribent som jevnlig leverer bidrag til avis eller tidsskrift, ofte til en fast spalte. Spaltister bidrar i samfunnsdebatten med kommentarer, meninger og analyser. Idealet er å være velformulert med klare og gjerne uventede poeng. Ref. Store Norske Leksikon.