Alle hus må ikke ha saltak og småruter for å være pene

IDYLL: Det er vakkert i Nordbyen, men alt må ikke se slilk ut for å kunne kalles pent.

IDYLL: Det er vakkert i Nordbyen, men alt må ikke se slilk ut for å kunne kalles pent. Foto:

Jeg var ikke veldig blid der jeg sto i pøsregnet utenfor det arkitekttegnede huset jeg bodde i og lette etter nøklene. Småbannende, sendte jeg alt annet enn vennlige tanker til tegnemesteren, mens pappesken jeg bar på sakte ble resirkulert.

DEL

MeningerAlt var nemlig fint med huset, bortsett fra at det ikke var så mye som tilløp til tak over inngangsdøra.

Mange flinke folk

Dette er ikke noe forsøk på å fornærme en yrkesgruppe med lang utdannelse og betydelig sans for hvordan vårt bygningsmiljø bør se ut, hvordan boliger og kontorer skal bygges slik at de blir energiøkonomiske og hvordan de kan gjøres praktiske å bo i. I tillegg er det alltid noen økonomiske hensyn de må ta.

Jeg har mang en gang latt meg imponere av hvor smart enkelte arkitekter har planlagt – særlig på liten plass.  Men det skal ikke stikkes under stol at jeg vel så ofte har stirret opp på en fasade, og undret på hva det var som så totalt hadde ødelagt dagen for arkitekten da dette ble skapt.

LES OGSÅ: Høy sjø på soverommet: Man svettet som i en finsk badstue der man lå

Men det hjelper lite om en bygning ser stilig ut hvis den er ubrukelig. Ekstra ille er det hvis den ser ille ut og i tillegg er ubrukelig.

Nå kan den falle

Galleri Oslo er en sånn bygning. Den brutale mastodonten på 19.000 kvadratmeter ble bygget i 1988. Ved en avstemning i regi av Aftenposten i 2008, ble den kåret til hovedstadens styggeste bygning. Og da hadde man sannelig nok å velge blant.

Bygningen med det komplett misvisende navnet, rommer blant annet det som den gang var Europas lengste innendørs handlegate og en bussterminal. Suksessen var kortvarig. Nå – bare 31 år etter at den sto ferdig – er det åpnet for å rive hele greia, og dermed er arkitektene i gang igjen.

Eierne har foreløpig betalt fem arkitektfirmaer for å lage forslag til hvordan den digre tomta kan utnyttes. Ikke uventet er diskusjonen om forslagene på vei mot de store høyder. De fleste av arkitektenes forslag peker også i den retningen. Galleri Oslo var langt. Nå skal det bli høyt.

LES OGSÅ: En iPhone tåler leverpostei, selv i ganske omfattende doser

Alt må ikke ha saltak for å være pent

For min del, har jeg har betydelig sans for moderne arkitektur, og er ikke tilhenger av at alt skal se ut som stabbur, sjøboder eller Nordbyen-idyll for å kvalifisere til betegnelsen vakkert. Men vi som bor i eller ved byen som ynder å kalle seg Norges eldste, selv om det ikke ser sånn ut, behøver dessverre ikke å reise så langt for å se bygninger som må ha vært tegnet på en dag da det meste hadde gått på tverke.

Byutvikling og arkitektur engasjerer, og det er ikke så rart. Det handler jo om våre omgivelser, og hvordan en bygning ser ut angår ikke bare dem som bruker eller eier den. Derfor er bygging heller ingen privatsak – selv om enkelte opptrer som om det er nettopp det.

«Byfornøyelse»

Sommeren 1991 sendte NRK et talkshow der byfornyelse, byutvikling og arkitektur var sentrale temaer.  Programserien het «Byfornøyelse», var på åtte episoder og ble en braksuksess. Journalist og forfatter Vetle Lid Larssen hadde et fast innslag i alle programmene. Han mener at det finnes få områder hvor konflikten mellom folk og elite kommer klarere til uttrykk enn på arkitekturfeltet.

LES OGSÅ:  Alle dumme ting er tre

 I en av reportasjene han lagde, tok han seerne med på en arkitektonisk rundreise blant alt det jævligste som var bygget i Oslo. Ja da, han sa jævligste. Etterpå fikk vi se hvor arkitektene bak elendigheten bodde. Da åpenbarte det seg både vakre gamle bygårder på vestkanten og sveitservillaer i store eplehager – beliggende i samme kompassretning.

Ganske fornøyelig

Jeg så et av programmene om igjen nettopp, for det ligger selvfølgelig på nettet. 28 år etter, er det faktisk fortsatt ganske morsomt.

Også med dagens øyne vil nok Larsens arkitektharselas fra sommeren -91 bli oppfattet som svært kraftig. Men arkitektstanden ble ikke surere på ham, enn at han flere ganger er invitert til å være med der arkitekter diskuterer fag.

Nok om det. Huset jeg fortalte om i begynnelsen hadde altså denne irriterende mangelen som gjorde at man ble våt, hvis man ikke trakk husnøkkelen raskere enn en westernhelt kunne trekke colten. Men det var mer. Det var heller ikke mulig å lufte ved å ha terrassedøra eller balkongdøra på gløtt hvis det var regn i lufta, for da havnet alt vannet på parketten. Heller ikke over de dørene var det antydning til tak.

Men det var stilig, da.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags