Torsken er borte, fiskeforbud innført. Sjøfugl er borte, de finner ikke mat og ungene dør. Fjorder i befolkningstette områder er særlig utsatt, spesielt Oslofjorden, Drammensfjorden og mindre fjorder på Sørlandet. Områder med åpen kyst er mindre sårbare. Problemet oppstår når det vokser mer alger enn næringskjeden forbruker, når de uspiste algene dør, går de til bunns. Her brytes de opp av bakterier som forbruker mye oksygen. Derved blir bunnen i fjordene nesten helt oksygenfrie, og livet dør.

Vi snakker om bærekraft og klima. Men klima er ikke bare luft, det er også vann, fjord og hav. I hav snakker vi mest om plast, oljeutslipp og avrenning fra jordbruk. Renseanlegg har vi hørt om, og vi betaler avløpsavgift. Da er vel alt i orden? Nei, dessverre.

Nitrogen er som steroider for naturen, og Oslofjorden er stappfull. De store byene rundt Oslofjorden slipper ut ca. 2.900 tonn nitrogen pr. år. Den er kort og godt overgjødslet. Mangelfullt renset kloakk i Oslofjorden er som kunstgjødsel i åkeren, men det er ikke tang og tare som gror. Det er brunalgen «Lurv», som gjør bukter og sund om til brunsuppe. Algen kveler bunnfaunaen som ugress i åkeren, og ødelegger økosystemet under vann.

LES OGSÅ: 29 topp-politikere rundt Oslofjorden: – Mindre høstpløying og mer nitrogenrensing nå!

Nitrogen et enormt problem

Nitrogen er, ved siden av fosfor, det viktigste næringsstoffet som forårsaker algevekst i vannforekomster. Særlig for saltvann er det viktig å fjerne nitrogen for å hindre algevekst. I avløpsvann foreligger normalt hoveddelen av nitrogenet som ammonium (NH4). Ved rensing av kommunalt avløpsvann er biologisk omdanning ved hjelp av spesielle bakteriegrupper,den mest økonomiske metoden. (Man kan nærmest sammenligne dette med katalysatoren iet kjøretøy, der skadelige gasser omdannes til mindre og/eller ikke skadelige gasser.)

Nitrogenrensing blir benyttet av kun to renseanlegg, som har sitt utslipp til Oslofjorden. Nylig moderniserte Bekkelaget i Oslo (som tidligere slapp ut 330 tonn nitrogen pr.år) og Nedre Romerike Avløpsselskap, som har sitt utslipp til Nitelva og Glomma.

LES OGSÅ: Harald blir sint av all «kosepraten»: – Hvis man hadde villet, kunne man ha gjort noe med problemet for lengst

Det er ikke selen som spiser all fisken, og det er ikke fiskernes tråler som tømmer fjorden. Det er vi og kloakken vår, og jordbruket. Det første WC i Norge ble installert i Christiania i 1860, i 1940 hadde man 75.000 WC i hovedstaden. De fleste hadde septiktank, men rensegraden er kun på 10 prosent. Resten gikk rett ut i fjorden via elver og bekker. Etter hvert ble det bygget enkle mekaniske renseanlegg, og på 60- og 70-tallet ble mange oppgradert til kjemiske. Først i 1987 ble all kloakk fra Oslo ledet til mer moderne renseanlegg. I 2020 slapp Oslo ut ca. 1356 tonn nitrogen, Moss 270, Sarpsborg 250, Fredrikstad 456, Drammen 343, Horten 115 og Tønsberg 348 tonn. (Alt kan leses på norskeutslipp.no, der de fleste anlegg i Norge er listet opp, og hva de slipper ut.) Omtrent 13.400 tonn nitrogen rant ut i havet fra Svenskegrensen til Lindesnes i 2013, over halvparten fra jordbruk.

LES OGSÅ: Miguel mener at det er på høy tid at noe skjer her: – Det er ikke bra at dette ender i Byfjorden vår

Løsningen

Jeg har hytte i vannkanten i Bamble, ved en stor, grunn bukt. Det kommunale anlegget slipper ut ca. 5 tonn nitrogen i året, og algeveksten eskalerer. Etter at ca. 100 hytter i lokalområdet for ti år siden ble tilknyttet, har vi merket en enorm algevekst i bukta. Utslippet er 1 km unna, men sydvestlig vind fører nitrogenrikt vann inn mot bukten. Der vi tidligere kunne se sjøørret vake og svømme innover langs en klar sandbunn, er det nå en tykk, brun suppe fra mai-juni og utover. Hva er så løsningen?

1. Ny forskrift som pålegger firetrinns rensing av all kloakk som slippes ut i Oslofjorden.

2. Statlige midler til kommunene, som sikrer prosjektering og bygging av renseanleggene. I dag påbyr loven kun mekanisk og kjemisk rensing om utslippet går i sjøen, det holder ikke lenger.

LES OGSÅ: Her ville Freberg-familien drive lakseoppdrett, men staten sier tvert nei: – Nå er vi litt usikre på hva vi gjør

Vi har i 160 år sluppet vårt fornødne ut i Oslofjorden, og med all bygging og tilflytting rundt fjorden har vi nå nesten tatt knekken på det marine livet. Det gamle utrykket «det brenner på dass» er ingen overdrivelse, dessverre. Det er tid for handling, dvs. prosjektering og bygging av utvidede renseanlegg. Nå må vi alle jobbe for en kraftig nitrogenredusert fjord, med fisk, biologisk mangfold, tang og tare og sjøfugl. Det er en litt hyggeligere arv å gi til våre barn og kommende generasjoner.

Når det gjelder jordbruket, vel – det får vi ta i neste omgang. Det er svært mye å ta tak i der også.