Gå til sidens hovedinnhold

På jakt etter byens sjel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frank Pedersen (Høyre) som er fraksjonsleder i Utvalg for Plan og Bygg, er opptatt av byens «sjelspunkt» kunne vi lese i Tønsbergs Blad 4 oktober.

Han leter etter Tønsbergs sjel, han vil finne et «sjelspunkt for alle».

Han tror at det fortsatt er mulig å «reparere» Kaldnes hvis man «får til et samarbeid mellom utbyggere, innbyggere og kommunen. Mest mulig eierskap og involvering slik at alle får den samme mulighet for å påvirke og utvikle slik at de historiske stedene blir bevart», skriver Frank Pedersen som sitter avbildet med ryggen til vikingskipene bygget av frivillige.

Frank Pedersen leter etter byens sjel, og fremhever positivt en helkommersiell forening som heter Tønsberglivet, eid og betalt av de største utbyggerne.

Frank Pedersen har nå kastet sine øyne på Ollebukta, som er den siste grønne lungen igjen av Byhavna. Det meste av havneområdet er fylt opp av kassebygninger som huser kontorer og leiligheter for velbeslåtte pensjonister. Her finnes knapt noen boliger for unge i etableringsfasen, her er lite som «får barna til å le», her er det meste stengt mot havna og her et lite som ivaretar historien til en tusen år gammel havn. Og nå snakker vi om havna som skapte Tønsberg, skapte velferden, som ga liv og mening. Denne havna er nå stort sett rasert av kortsiktig grådighet. Og hvem har ansvaret?

Kanskje dem som eier og styrer Tønsberglivet?

Frank Pedersen leter etter byens sjel. Han sitter med ryggen til vikingskipene, nevner dem ikke med et ord. Han nevner heller ikke Kystkultursenteret, heller ikke Tønsberg Sjømannsforening, og ikke Bertine.

Men han trekker fram Tønsberglivet og Ollebukta som han vil utvikle. Sjelsjegeren er sulten, han omtaler Ollebuka som «indrefilet».

Her vil Frank Pedersen lage «et sjelspunkt for alle»

Han vil definere knutepunkter og skriver bl.a. at byens åpne plasser «må bevares eller utbygges slik at vi får et pusterom hvor byens sjel oppleves».

Hva menes?

Frank Pedersen leter etter byens sjel.

Det kan jeg hjelpe ham med. Kom ned til Vikingodden, jobb som frivillig en uke eller to! Bli med meg til Kystkultursenteret – se alt det de har fått til gjennom frivillig innsats i mange år. Bli med meg til veteranskipet Kysten, bli med meg til Sjømannsforeningen! La meg vise de sjelfulle kirkemodellene de frivillige har fått laget til byens 1150 års jubileum, fine gaver som brutalt er nektet en ørliten plass i byens rom. Hvis du vil kan vi dvele litt over Signaturbygget som står ubebodd og mørk – så kan vi dvele litt over hva som er byens sjel. Har du forresten lagt merke til at den tomme bygningen er 13 etasjer høy?

Kommentarer til denne saken