I forarbeidene til områdereguleringsplanen opplyses det bl.a. om at de eldre reguleringsplanene for Vestskogen er utarbeidet i 1965/66. Dette er ikke helt korrekt. Reguleringsplanen for Veståsveien/Furusetveien ble vedtatt i 1990

Den nye planen avviker på et vesentlig punkt – arealutnyttelse eller bebygd areal (BYA). For vårt område er økningen av arealutnyttelsen (BYA) endret fra 20 prosent til 35 prosent, en økning på 75 prosent. Økningen begrunnes med begrepet «fortetting» og er etter min vurdering, ikke i samsvar med forskrift om konsekvensutredning, gjeldende fra 1. juli 2017, § 12.2.

Miljørettet helsevern i Færder kommune påpeker at det i reguleringsplanens bestemmelsene § 4.6 at det bør presiseres at nye boligene ikke foringer nabotomtens solforhold ved fortetting.

Kommunedirektøren vurderer det slik at det ikke er nødvendig med nye bestemmelser fordi nye tiltak ikke skal forringe nabotomtens solforhold. Kommunen vil uansett følge plan og bygningslovens bestemmelser § 29.4. Eiendommer som blir utbygd skal bygges /plasseres slik at naboeiendommen beholder eller kan få tilsvarende kvaliteter som sol, lys, utsikt er da relevante forhold som skal vurderes.jf. rundskriv H-8/15.

LES OGSÅ: Steinerskolen ønsker å rive bygg: – Det er på tide

Tar ikke hensyn til bomiljøet

Konsekvensutredningen i planen tar ikke hensyn til områdets nåværende bomiljø, arkitektur, alderssammensetning og forutsigbarhet for beboerne på eiendommene i Vestskogen. Tidligere reguleringsplaner la klare føringer på for eks arkitektur/takvinkel/ byggehøyder etc. som f.eks. reguleringsplan nr. 16 Fugleveiområdet fra 1965.

De forannevnte kommentarer fra kommunedirektøren gir ikke trygghet for beboerne i Vestskogen om at de skal beholde sine bokvaliteter. Til det er folks erfaringer og tillit til byggesaksbehandlingen svært variabel.

Naboer til utbyggere opplever som oftest ikke å bli hørt, selv om det påpekes direkte feil i saksbehandlingen og resulterer i store psykiske og økonomiske belastninger for de som rammes. Jeg mener det må en detaljregulering til i denne sammenhengen fordi det vil hjelpe saksbehandler, nabo og utbygger med å få til prosesser der alle blir hørt ut fra hvilke regler og bestemmelser som til enhver tid gjelder. Først da kan vi snakke om å nå Færder kommunes mål om «effektiv arealutnytting» i Vestskogen.

LES OGSÅ: Utsatte ny barnehage på Nøtterøy

Innbyggernes tillitsvalgte?

Når Statsforvalteren får vedtaket med klage, bør vedtaket sendes tilbake til Færder kommune for nærmere utredning, med påfølgende behandling, før endelig vedtak fattes. Kommunen må fremlegge en konsekvensutredning om hva begrepet effektiv arealutnytting faktisk betyr for Vestskogens innbyggere

Arealutnyttelsen (BYA) kan fastsettes til 25–27 prosent, som virker ganske så fornuftig, hvis den er tilpasset området tomten ligger i. Dette gir muligheter til fortetting der det er hensiktsmessig og ivaretar samtidig områdets bomiljø.

Allerede før klagebehandlingen av områdereguleringsplanen for Vestskogen er behandlet i kommunen og av Statsforvalteren, dukker det opp en «fortetningssak» hvor en utbygger vil bygge ut en tomt fra ett hus til tre hus. Noen naboer lot seg friste med noen tusenlapper, der de solgte deler av sin tomt til utbygger som medfører at nærmeste nabo får en 12 meter lang svartbrun vegg i 4 meters høyde rett foran utgangsdøren. Da gjenstår det å se om kommunedirektørens fagre løfter om bruk av §29.4 står seg. Men saken fremmer ikke akkurat godt naboskap!

LES OGSÅ: Her vil de bygge 130 leiligheter – men én ting må fikses for at kommunen skal bli fornøyd

Den politiske ledelsen (tillitsvalgte) skal utøve makt i samsvar med beboerne i Vestskogens interesser, det er vi som bor og lever her, og det er oss, den politiske ledelsen skal representere, og ikke enkelte boligutbyggere. I denne sammenheng nevnes ikke politikerforakt, men ordet politisk folkeforakt, kan lett bli det nye ordet i betente boligsaker. Vel – det gjenstår å se om politikerne tør å stå opp som innbyggernes tillitsvalgte.