Gå til sidens hovedinnhold

På tide å gi Hæren et løft

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så lenge NATO har satt 2% som et felles mål, må medlemslandene operere med lik målestokk. Det gir ingen mening at enkelte land skal klappes på skulderen fordi de har nådd målet, når de beregner inn pensjon og oppgaver vi finansierer fra andre budsjett enn Forsvarets. Derfor er det helt betimelig at regjeringen har lagt inn tall fra andre budsjett for å få et bedre bilde av hvor vi står i forhold til andre NATO-land.

Regjeringen har funnet budsjettposter på 5,2 milliarder kroner fra andre departementer enn Forsvarsdepartementet som tas med i beregningen. Dermed krymper avstanden til 2%-målet. Dette er bra slik at vi får likt sammenligningsgrunnlag, men det gir ikke økt forsvarsevne, og skal heller ikke være noen hvilepute.

Det tar mange år å fylle igjen hullene etter 25 år med underfinansiering. Avdelinger og kompetanse ble borte, kjøretøy og fartøyer ble slitt ned. Avdelingene som fikk bestå spiste av beredskapslagre, delelagre, drivstofflagre uten at de ble etterfylt. Forsvaret gikk fra å være et stort og solid invasjonsforsvar til å bli et lite ekspedisjonskorps som skulle brukes til offensive oppdrag i utlandet.
Et eksempel er operasjonen i Libya i 2011 hvor norske kampfly droppet 588 bomber. Disse bombene ble, så vidt jeg vet, hentet fra norske beredskapslagre. Hvor lang tid tok det før de ble erstattet og beredskapen reetablert? Det tar mange år før vi får svar på dette spørsmålet, siden dette er gradert informasjon.

Det tar tid å gjenoppfylle tømte lagre. Det er en beredskapsøkning som ikke synes. Det tar tid å reetablere avdelinger og det tar tid å bygge opp kompetanse. Men vi er godt i gang. Heldigvis. Forsvarsbudsjettet har økt fra 41 til 61 milliarder kroner så langt i regjeringsperioden, noe som har gitt mye Forsvar på kort tid. Nye håndvåpen, luftvern til Hæren, fem overvåkingsfly som blir levert på rekord-kort tid, nytt feltartilleri - som også blir levert på rekordtid, nye kystvaktskip, satellitter for bedre kommunikasjon, nye avdelinger i Finnmark – dette er bare noen av de synlige eksemplene på styrkingen av Forsvaret som er gjennomført i løpet av de siste seks årene.
Det har skjedd mye bra for å styrke Forsvaret, men det gjenstår også mye. Spesielt Hæren trenger å styrkes med blant annet nye stridsvogner, helikoptre og flere bataljoner. Forsvarssjefens beskriver behovene i sitt forslag til ny langtidsplan. Jeg mener vi må gå for Forsvarssjefens mest ambisiøse anbefaling, først og fremst fordi han beskriver det som bør være et tidløst minimumsnivå på landets Forsvar. Et nivå vi kan ta vare på uansett hvilket trusselbilde vi står ovenfor.

2% av Brutto nasjonalprodukt (BNP) er kun et kortsiktig måltall. Norge må ha et Forsvar som har kapasiteter og nærvær som virker avskrekkende, samtidig som det tydelig markerer norsk suverenitet. Det er dette som betyr noe, ikke hvor stor andel vi bruker av BNP.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.