Pasientrettigheter i koronatider

TØFT: Ressursknapphet og rasjoneringer kan tvinge både ledere og helsepersonell til å måtte foreta mer brutale prioriteringer enn de noen gang har gjort, skriver forfatteren.

TØFT: Ressursknapphet og rasjoneringer kan tvinge både ledere og helsepersonell til å måtte foreta mer brutale prioriteringer enn de noen gang har gjort, skriver forfatteren. Foto:

Av

I Norge har vi sterke og gode pasientrettigheter. Lovfestede krav som gir oss rett til helsehjelp og omsorgstjenester, rett til informasjon, rett til å velge sykehus, rett til å ha med oss pårørende, frister for vurdering og behandling, og rett til å være med å bestemme i eget liv.

DEL

MeningerDisse rettighetene kan vi ha fordi vi har en velutbygd helsetjeneste, god tilgang på utstyr og ressurser, kompetent helsepersonell, korte ventetider og operative helsemyndigheter.

Med utbruddet av koronaviruset og behovet for å redusere risikoen for smittespredning, har vi fått en helt annen situasjon. Planlagte vurderingstimer, operasjoner og kontrolltimer blir utsatt på ubestemt tid og frister brytes. Pårørende blir nektet adgang til sykehus og sykehjem, enkelte fastleger har sprengt kapasitet og det kan bli mindre tid til medvirkning og informasjon.

LES OGSÅ: Tor endret produksjonen fra reklame til smittevern. Slik skal næringslivet få kundene tilbake til butikkene og restaurantene

Ombudene mottar spørsmål om sykehus og kommuner kan sette viktige pasientrettigheter til side uten videre. Hva med konsekvensene for den enkelte, og hvor lenge må vi vente?

LES OGSÅ: Nå er han endelig friskmeldt fra koronaen: – Føles veldig godt

Andre sykdommer blir ikke borte

Her i landet har vi både smittevernlov og beredskapslover. Når disse spesiallovene tas i bruk, settes i prinsippet alt annet regelverk som kommer i konflikt med disse, til side. I en krisesituasjon kan samfunnsperspektivet bli tillagt større vekt enn individuelle rettigheter. Samtidig er det slik at de som har behov for helsehjelp, har de samme helseutfordringene i en krisetid som i en normalsituasjon.

LES OGSÅ: Har testet over 100 personer på én uke

Ingen blir friske av å bli tatt ut av en operasjonsliste og satt på venteliste. Kroniske smerter, uavklarte tilstander og frykt, gjør livssituasjonen vanskelig og skremmende for pasienter og pårørende.

Alle pasienter og brukere har i utgangspunktet rett til helse- og omsorgstjenester, også i en krisesituasjon, men hva som regnes som "nødvendig" og "forsvarlig" vil endre seg nå, avhengig av tilgang til ressurser, utstyr, personell og kompetanse.

LES OGSÅ: Slik har du nok aldri sett de ansatte på SiV-akutten før: – Overveldende hvordan det har tatt av

Ressursknapphet og rasjoneringer kan tvinge både ledere og helsepersonell til å måtte foreta mer brutale prioriteringer enn de noen gang har gjort. Dette er krevende, både for de som må ta de vanskelige beslutningene, og for de som får beskjed om at helsehjelpen endres eller utsettes.

Helsedirektoratet utarbeider føringer som skal være til hjelp og støtte i vanskelige prioriteringssituasjoner. Felles kriterier skal bidra til at ressursene tildeles på en rettferdig måte, og at pasienter og brukere kan være trygge på at alle vurderes etter de samme kriteriene.

LES OGSÅ: Dette gjør fastlegene bekymret nå: – Kan i verste fall få medisinske følger

Pasienter blir bedt om i minst mulig grad å møte opp fysisk hos helsetjenesten. Dette både for å hindre smitte, men også for å beskytte pasienter i risikogruppene. Det skal alltid være en individuell vurdering av om kontrollen eller innleggelsen kan utsettes eller gjennomføres som telefonkonsultasjon.

LES OGSÅ: Kaja og kollegenes innsats i pandemien er uhyre viktig. Men det er det ikke alle som vet: – Vi oppleves litt usynlig

TILGJENGELIG: Pasient- og brukerombudskontorene er stengt for fysisk besøk, men kan nås på telefon og e-post, forteller Torunn Grinvoll.

TILGJENGELIG: Pasient- og brukerombudskontorene er stengt for fysisk besøk, men kan nås på telefon og e-post, forteller Torunn Grinvoll. Foto:

Bekymringsfullt

I situasjoner med betydelige kapasitetsutfordringer vil kun kritisk syke pasienter få hjelp ved legevaktene, mens andre må vente. Brukere som får hjemmetjenester kan få disse redusert til kun nødvendige helsetjenester, og flere pasienter skrives tidligere ut fra sykehusene. Livsnødvendig øyeblikkelig hjelp skal uansett prioriteres.

LES OGSÅ: Stengte treningssentre gjør at firmaet til Sander (23) går så det suser: – Folk trenger alternative løsninger

Som ombud stilles spørsmålet om jeg blir bekymret når pasientrettigheter settes til side. Det er umulig ikke å være bekymret slik situasjonen er akkurat nå, men vi må samtidig ha tillit til at helsepersonell foretar gode medisinskfaglige vurderinger og prioriterer riktig. I en krisesituasjon er direkte informasjon til pasienter, brukere og pårørende ekstra viktig. Jeg håper derfor det lages gode rutiner slik at denne pasientrettigheten uansett opprettholdes.

LES OGSÅ: De eldre får færre hjemmebesøk, mindre husvask og mindre dusjing: – De som er uenige, kan sende en klage til oss

Pasient- og brukerombudskontorene er nå stengt for publikumsbesøk, men vi er tilgjengelig på telefon og e-post. Som offentlig virksomhet må vi forholde oss til den krevende situasjonen helsetjenesten nå står overfor. Vi vil ikke bidra til å belaste sykehus og kommuner med mindre det anses helt nødvendig. Med dette utgangspunktet vurderer vi nå helt konkret om og hvordan vi best kan bistå de som tar kontakt med oss.

LES OGSÅ: Sykehuset har tatt nye grep – her skiller de potensielle korona-smittede fra andre pasienter i mottaket

Som Erna Solberg nylig uttalte; "Dette er ikke tiden for jeg, men tiden for vi". Vi oppfordrer derfor alle til å følge helsemyndighetenes råd og bidra i dugnaden.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags