Gå til sidens hovedinnhold

Påstanden om at vi «absolutt ikke trenger» plantevernmidler er uspiselig

Hvem skal ut når miljøet skal inn?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Talspersonen for «Økouka» «brenner for jorden», og argumenterte for økologisk landbruk, for da «… unngår man sprøytemidler, som vi absolutt ikke trenger.»

Noen av argumentene som anføres for økologisk landbruk er svært gode. Dyrevelferdsaspektet, for eksempel. Men påstanden om at vi «absolutt ikke trenger» plantevernmidler er tilsvarende uspiselig.

Plantevernmidler er giftige – det er derfor vi bruker dem. Det er ikke som om vi sprøyter for å ødelegge, vi gjør det for å drepe skadedyr, ugress, sopp og bakterier som ellers ville spist maten vår.

Det er heller ikke som om vi har for mye mat. Vi klarer så vidt å brødfø en raskt økende befolkning.

Vi har imidlertid en tendens til å sprøyte for mye – for «sikkerhets skyld». Og vi har utviklet noen midler som kan være i overkant farlige. Dette er dårlig både for natur og helse.

Men vi kan vel samtidig være enige om at det er dårlig for helsa å sulte i hjel?

Vi ser at dette er et dilemma med mange muligheter for forbedring.

Det vi imidlertid ikke ser, er at sprøytemidler er noe vi «absolutt ikke trenger».

Vi er mange

Vi er i øyeblikket mer enn 7,7 milliarder mennesker. For 200 år siden var vi én milliard, Thomas Malthus så veksten, og predikerte at menneskeheten snart ville sulte ihjel.

Det han glemte, var at mennesket er kreativt. De siste 200 årene har vi oppfunnet oss ut av krisen; kunstgjødsel, traktorer, genteknologi – og nye sprøytemidler.

Dermed overlevde stadig flere barn, og vi har fått en befolkningseksplosjon.

Når man sier at vi «absolutt ikke trenger» sprøytemidler – betyr det forhåpentligvis at man mener at vi likevel kan produsere mat nok uten.

Økologisk landbruk er arbeidsintensivt, men så lenge produksjonen foregår i moderat skala kan det konkurrere med industrilandbruket. 8 milliarder raskt voksende munner krever imidlertid industriell matproduksjon, i hvert fall med den kunnskap og teknologi vi har i dag. Og dermed blir påstanden om at vi absolutt ikke trenger sprøytemidler litt mer, skal vi si tvilsom?

Hvem skal ut?

Vi hører stadig at «Det egentlige» miljøproblemet er at vi er for mange mennesker. Noen miljøvernere mener vi bare burde vært to milliarder.

Dette er som å «anbefale» en kreftsyk å bli frisk. Det er et faktum at vi er så mange som vi er. Et annet faktum er at alle disse menneskene har samme rett til å leve, som det du har.

Så hvem skal ut? Og hvordan skal vi bli færre?

Hvordan blir man kvitt, la oss si seks milliarder mennesker - raskt, og på en måte som ikke tar seg dårlig ut i historiebøkene?

I hvert fall ikke ved å innføre et jordbruk som ikke produserer nok mat. Det har vært prøvd før. Mange titalls millioner mennesker sultet i hjel i Kina og Sovjet, helt frem på 1960-tallet – fordi Stalin og Mao ikke ville basere matproduksjonen på moderne vitenskap (Jeg har skrevet om dette i flere bøker, og også i denne artikkelen: Var forskernes frihet en av grunnene til at de allierte vant andre verdenskrig? (forskning.no)).

Stalin og Mao er imidlertid ikke er de eneste som har ment at menneskeliv er en ubetydelig detalj i jakten på det beste samfunn - og jeg tenker ikke bare på han med barten.

Bevisstheten om befolkningseksplosjonen oppsto på 1960-tallet, da en av verdens mest anerkjente miljøvernere, Paul Ehrlich, tok til orde for å la hele nasjoner sulte i hjel – de var for mange, og fikk klare seg selv. Og Ehrlich er slett ikke den eneste som «brenner for jorden», som ser på mennesket som en «kreftsvulst». (Jeg skriver om dette i artikkelen Kampen mot menneskeviruset – miljøbevegelsens skyggesider (fritanke.no)).

Da Ehrlichs bok kom i 1968, oppsto en panikk for overbefolkning. Heldigvis var ingen villige til å sulte nasjoner, men storstilt tvangssterilisering ble igangsatt i blant annet Kina og India. Av en eller annen grunn steriliserte man bare folk uten innflytelse; de fattige. Så der er kanskje svaret på «Hvem skal ut-oppgaven»?

Vi må unngå tvang

Det er naivt i å tro at mennesket kan eksistere uten å påvirke naturen. Vi kan gjerne underholde uforpliktende drømmer om en verden uten, eller med færre mennesker. Ingen av delene er spesielt sjarmerende, så lenge vi ikke foreslår en god løsning.

Vi må unngå tvang, og kondomer og p-piller virker ikke. De er jo allerede i bruk, samtidig som befolkningen skyter til værs.

Vi kan alltids håpe på en vekkelse, hvor vi alle reduserer våre forbruk. Det hadde vært fint i Norge, men størsteparten av verdens befolkning er fattige langt utenfor vår komfortsone – milliarder av mennesker sulter, og de vil ha mat og trygghet – ikke det motsatte.

Dermed gjenstår bare en løsning: Å radikalt forbedre alles levestandard. Folk med utdannelse, og som føler seg trygge og ivaretatt, får færre barn.

Den eneste anstendige veien til en økologisk frisk verden går derfor gjennom demokrati, kapitalisme og ytringsfrihet.

Kommentarer til denne saken