Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For det første påstår fylkesmannen at jeg har fått tilsendt sakspapirer som viser at Fylkesmannen engasjerte seg fordi partene bad om det.
”I denne saken ba partene Fylkesmannen om å innkalle til møte. Da gjorde Fylkesmannen det”, skriver Olsen i Tønsbergs Blad.
LES OGSÅ: Fylkesmannens rolle som veileder i bypakka
Jeg legger til grunn som en selvfølge at en slik henvendelse, i det som er den største og viktigste saken i regionen på årevis, kan dokumenteres skriftlig.
I sakspapirene jeg har fått etter innsynsbegjæring finnes ingen slik skriftlig henvendelse. Fylkesmannens påstand er altså en bløff.
LES OGSÅ: Hvem leker med ilden, ordfører Berg?
Måtte vente og purre
Her må jeg i parentes bemerke at innsynsbegjæringer etter regelen skal behandles og besvares innen fem dager. I mitt tilfelle tok det i overkant av fem uker. Først etter tre uker og en purring fant Fylkesmannen ut at de hadde fått begjæringen. Deretter tok det ytterligere to uker å klargjøre saken for utsending. Betryggende, fylkesmann Olsen? Eller tilsiktet kanskje?
For det andre hevder fylkesmannen at jeg tar feil vedrørende hans habilitet som megler. Dette selv om både han og en rekke av hans underordnede på forhånd hadde tatt standpunkt i saken gjennom en serie av ensidige aviskronikker. Dette var allment kjent, skriver Olsen i Tønsbergs Blad, uten å la seg affisere.
Men det er ikke slik habilitet avgjøres.
Var inhabil
Når Lovdata omtaler habilitet, står det at det er av stor betydning at folk har tillit til at tjenestemenn opptrer upartisk.
At en person er “inhabil“ eller “ugild“ innebærer at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet. “Habil“ vil si at vedkommende ikke er i en slik situasjon.
I forvaltningslovens § 8 står det at tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det … eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse..
LES OGSÅ: Dette synet møter togpassasjerene som skal ta bussen: – Ventetiden blir helt utenkelig lang
Etter min vurdering er det ikke tvil om at fylkesmannen var inhabil i saken om Bypakka. Han oppfyller ikke kriteriene om upartiskhet, og har klart svekket tillit hos folk. Olsen har heller ikke forelagt spørsmålet om habilitet til sine overordnede for avgjørelse ved tvil, som han innrømmer at han hadde. Det er derimot fullstendig irrelevant at en komite bestående av gamle partikamerater og fordums våpendragere kan ha avtalt på bakrommet at det var greit å treffes om en sak som berører hele regionen, med økonomiske konsekvenser i multimilliardklassen.
LES OGSÅ: Naboene til det nye prestisjebygget frykter p-kaos
Avslutning
Jeg har nettopp hørt statsministeren si at i vår tid vakler grunnlaget for vår rettstat gjennom svekket tillit til forvaltningen, NAV, skatteetaten, domstolene og en rekke departementer underlagt regjeringen.
Da er det avgjørende at vi kan ha tillit til at vår fylkesmann personlig har ryggrad til å stå som garantist for at han og embetet opptrer ryddig, forutsigbart og tillitsskapende.
Overskriften i min artikkel vil den våkne leser gjenkjenne som åpningsreplikken fra Ibsen-klassikeren "Peer Gynt". Peer farter rundt i verden som eventyrer før han mot slutten av stykket prøver å finne kjernen i seg selv. Hvem er Peer? Når han i scenen om løken skreller av lag på lag viser det seg at det ikke er noen kjerne.
LES OGSÅ: Ordføreren advarer mot å tukle til avtalen i veisaken: – Da leker man med ilden
Nå er det ikke meg gitt å konkludere hvor langt likheten mellom Peer Gynt og vår lokale Per går. Men det må være legitimt å reise spørsmålet på bakgrunn av at fylkesmannen i sitt innlegg i Tønsbergs Blad om denne saken både bløffer og bortforklarer.
Per Arne Olsen sluttreplikk i innlegget i Tønsbergs Blad illustrerer poenget:
”Så kan man like eller mislike resultatet av prosessen. Det er imidlertid en helt annet diskusjon.”
Nei, Per Arne Olsen. Det er samme diskusjonen. Og det skal en fylkesmann som sammen med nær 300 medarbeidere snart skal befolke fem etasjer i en sentrumsgård i Tønsberg, både forstå og ta lærdom av.