Gå til sidens hovedinnhold

Den som sover synder ikke

Artikkelen er over 2 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Natten sniker seg på. Klokken bikker elleve, tolv, og så ett. På instagram skjer det lite, jeg er helt a jour, og på nettavisene er det ikke noe nytt å lære.

Sakte, men sikkert kryper søvnen seg på. Den napper i øyelokket, og fyller lemmene mine med sin bedøvende kraft. Likevel blir jeg sittende våken. Hvorfor gidder jeg?

Jeg elsker å sove. Det finnes ikke noe bedre enn å krype opp i sengen, snu på puta, bre dynen over seg og bestille en enkeltbillett til drømmeland. Likevel syns jeg det ofte er kjipt å legge seg.

Hva om det skjer noe helt sykt spennende? En verdensomfattende hackerskandale, et attentat på en golfspillende president, et gjennombrudd i kreftforskningen, eller en invasjon fra det ytre rom! Kanskje Fortnite kommer med ny oppdatering, akkurat i kveld, eller kanskje Hollywood annonserer at Quintin Tarantino skal lage neste Star Wars-film. Skal man virkelig risikere å sove når verden kan endres på et blunk, når som helst?

"Den som sover synder ikke", sier ordtaket. Synder man ikke overfor seg selv når man velger bort en natt med så mange potensielle begivenheter? Hva er vel litt hvile, dominert av livsnødvendig stoffskifte, bearbeiding av dagens inntrykk, lagring av minner og reparasjon av skadde hjerneceller i forhold til nyheten om Tarantino-Star-Wars-film med Sean Connery i hovedrollen?

Slike naive, retoriske spørsmål stiller jeg ofte meg selv de gangene klokken bikker tolv, ett, og så to. Jeg stenger ute kroppens rop etter søvn, og overser sengens tiltrekkende duft. Jeg rettferdiggjør min innette våkenhet med spørsmål som svarer seg selv.

Hver morgen, etter mitt nattskift som begivenhetssøkende superhelt, kommer angeren. Søvnen klamrer seg fast til øyene, og selvforakten gror som bambus. Quintin Tarantino lettet ikke på sløret denne natten heller. Jeg innser at jeg syndet likevel, overfor meg selv, og lover speilbildet å aldri mer svikte slik igjen.

I kveld skal jeg legge meg tidlig, helt garantert. Men først må jeg bare se èn episode til.
 

Kommentarer til denne saken