Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi husker «plasthvalen» på Sotra; gåsenebbhvalen som hadde magen full av plast. Den gjorde oss oppmerksom på at plastforsøpling i havet har blitt ett av de virkelig store miljøproblemene.
5. juni er Verdens miljødag. Da er jeg og Tønsberg SV ute og rydder plast og annet søppel langs kysten vår, og du er hjertelig velkommen til å bli med.
Hvis ikke vi forandrer måten vi produserer, forbruker og behandler plast på, har det blitt advart om at det i 2050 kan være mer plast enn fisk i havet.
Menneskene fyller havet med små og store plastbiter; et økende problem både for dyrelivet og oss selv.
Plastforbruket vårt henger tett sammen med oljeproduksjon. Plast er i stor grad laget av fossil olje, og oljeindustrien kan ha stor interesse av at plastforbruket vårt øker, for å øke etterspørselen etter oljebaserte produkter. De siste 20 årene har den globale plastproduksjonen nesten doblet seg, fra 200 millioner tonn plast til 390 millioner tonn.
LES OGSÅ:

Tidenes ryddejobb! – Fylte over tusen søppelsekker
Plast på avveie i Norge
Det er et enormt problem for mange land å måtte håndtere et materiale som ikke kan brytes ned. Også i Norge kommer plasten på avveie: vi har mikroplastforurensning fra kunstgressbaner, slitasje av bildekk og maling og vedlikehold av båter, vask av tekstiler laget av polyester og plastavfall kastet i naturen.
Til og med i tannkrem og sminke brukes det fremdeles mikroplast! Vi kjenner ikke fullt ut de negative helsekonsekvensene av dette enda.
LES OGSÅ:

Her ryddes det: – Terskelen for at barna kaster søppel i naturen blir høyere
Strammer inn
I vår ble det klart at reglene mot mikroplast skal strammes inn i Europa. Innen åtte år skal mikroplast i kunstgress, kosmetiske produkter, vaskemidler og landbruk være faset ut. Dette er veldig gode nyheter.
I mellomtiden er kommunen en viktig aktør i arbeidet mot plastforurensning, blant annet som innkjøper, som forurensningsmyndighet, som ansvarlig for avløps- og avfallshåndtering og for drift og vedlikehold av veier, bygninger og avløp.
For å være en plastsmart kommune kan en:
● Rehabilitere kunstgressbaner uten bruk av gummigranulat
● Fange opp alle plastpartikler før avløpsvannet blir sluppet ut i fjorden
● Ha kantiner og arrangementer uten engangsplastprodukter
● Etterspørre resirkulert plast og gjenbruke all plast som blir brukt
● Bygge lekeplasser med organisk materiale, ikke med plast/gummidekke
● Unngå tekstiler/uniformer laget av tekstiler basert på plast (for eksempel
polyester)
Det haster med tiltak!
Vi trenger tiltak som reduserer plastforsøplingen. Vi trenger tiltak som fører til minst mulig plastbruk, mest mulig gjenvinning og som kutter klimagassutslipp fra plastproduksjon og avfallshåndtering så raskt som mulig.
Mindre og resirkulerbar plast må være målet. Det er viktig av hensyn til livet i havet, og i neste omgang for oss mennesker – ikke minst av hensyn til de oppvoksende generasjoner. Og det haster.