Du kan mislike politikken og politikerne. Men vi trenger dem. Noen må ta beslutninger på fellesskapets vegne, ellers går hele samfunnet i stå. De siste månedenes hendelser lenger øst i Europa viser med all tydelighet hvor viktig det er at vi slår ring om demokratiet her i Norge, og ikke bare lener oss tilbake og overlater politikken til «sterke ledere» som «ordner opp». Da må vi alle engasjere oss, og da må i hvert fall noen av oss ha lyst og mot til å gå inn i politikken med alt det innebærer.

Og det handler først og fremst om arbeid. Frivillig arbeid. For glem et øyeblikk alt du har lest om misbrukte boligordninger på Stortinget og fylkespolitiske ledere med millionlønn. Den store massen av politikere, både i kommuner og fylke, er folk som får så lite betalt for innsatsen at de reelt sett gjør dugnad. De sitter i møter. De leser hundrevis, til dels tusenvis, av sider med saksdokumenter. De går på befaringer. De snakker med folk, ute og på telefon. Det sluker massevis av tid og går ut over både jobb og familieliv.

Selvsagt vil man da av og til spørre seg selv hva man har igjen for all innsatsen. Makt og innflytelse, ja, men den er ganske ulikt fordelt. For noen byr det seg også karrieremuligheter, men for de fleste ikke. Av og til har man følelsen av å gjøre en positiv forskjell, men slett ikke alltid. Noen føler nok at balansen mellom motivasjon og resignasjon er hårfin. Og oppå dette kommer altså kjeft og hets.

I et demokratisk samfunn som vårt, må politikerne selvsagt tåle kritikk. Og de må også ta høyde for at ikke alle der ute er vant til å delta i det offentlige ordskiftet og kjenner til hva som er skikk og bruk i det politiske miljøet og i folkevalgte organer: At kritikken skal handle om sak, og ikke person. At ufine uttrykk og krenkende omtale av andre skal unngås. Som politiker er du nødt til å ha tykk hud, men det går selvfølgelig en grense et sted for alle.

Heller ikke i Tønsbergs Blads kommentarfelt er det alt som er saklig og skikkelig. Enkelte norske aviser har valgt å droppe kommentarfeltet helt, vi har valgt å la det være fordi vi mener det er viktig å bidra til engasjement og debatt. Vi er da også forpliktet overfor en etisk standard som gjør at vi fjerner det som etter vår vurdering er overtramp. At noen sikkert mener vi burde slettet mer eller utestengt flere, er en annen sak.

Annerledes er det med sosiale medier som ikke er redaktørstyrt. På flere Facebook-sider med tilknytning til samfunnsdebatten i Tønsbergdistriktet hagler det med beskyldninger mot politikere for å være korrupte, mangle ryggrad og handlekraft eller rett og slett være idioter. Så hvor mye venter vi egentlig at politikerne våre skal tåle før de ikke gidder mer? Vi må ta diskusjonen før politikerne forsvinner fra politikken eller trekker seg tilbake til debattfora der vanlige folk ikke deltar. Ingen av delene er ønskelige.