Gå til sidens hovedinnhold

Politikernes kamp mot den frie folkeviljen

Dette er ikke et angrep på demokratiet. Det er snarere et forsøk på å redde det.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordføreren i Tønsberg kommune, Anne Rygh Pedersen, ble nylig opprørt og skremt over et varsel om politianmeldelse rettet mot henne og hennes politikerkolleger. Det dreide seg om en anmeldelse hjemlet i Naboloven § 2 som ville bli utløst hvis kommunestyret ved neste møte skulle vedta det høyst diskutable utbyggingsprosjektet i Nedre Langgate 19. Bakgrunnen for anmeldelsen skyldes at naboene ikke er blitt hensyntatt i den kommunale saksbehandlingen og politiske vurderingen av nevnte tiltak.

Ordføreren og et par av hennes politikerkolleger ser på dette varselet som en trussel og et forsøk på å kneble politikerne. I et stort oppslag i Tønsbergs Blad, også på avisens forside, blir saken spissformulert til «Knebling av demokratiet». Dette er å snu saken på hodet og sett ut fra hysteriske perspektiver. Politikerne har nå ved to anledninger trumfet igjennom vedtak i en sak som strider mot både statlig lovverk og egne utfyllende planbestemmelser. Det vil si juridiske bindende styringsprinsipper som er demokratisk vedtatt i storting og kommune.

Les også

Politikere trues med politianmeldelse: – Vi opplever dette som knebling av demokratiet

Når ordfører Anne Rygh Pedersen og hennes to politiske kumpaner bruser med demokratifjøra så er det hykleri for åpen scene. La meg kalle det demokratihykleri, en type politisk praksis som er meget utbredt på kommunalt nivå der valgte representanter verken vet hva ideologi eller folkestyre er for noe.

Klart det pompøse utspillet i avisen ikke var av bekymring for demokratiet, men for å få samlet troppene i kommunestyret til støtte for utbygger Jonstangs stygge høyblokk. Ordførerens hysteriske retorikk viste seg å ha ønsket effekt. Det ble flertall for monsterbygget i Nedre Langgate 19.

Når Per Mikkelsen og hans gruppe av naboer klager på det nevnte byggeprosjektet, og det med solid faglig og juridisk belegg, så ble det gjennomført i tråd med demokratiske prinsipper. Formelt sett har politikerne den demokratiske makten, men de glemmer ganske raskt at det er en makt som utgår fra folkeviljen. Det er der den reelle makten ligger. Derfor burde politikerne være særlig lydhøre for hva byens innbyggere mener. Det som slår meg i denne saken, som i så mange andre tvilsomme byggesaker, er at når politikere først er blitt valgt, så håndterer de lovverk og planbestemmelser etter forgodtbefinnende.

Les også

Naboer i sjokk etter bygge-ja: – Nå blir det en mørk avslutning på livet

Politikerne er demokrater bare når det passer dem. Da bruser de med demokratifjøra og påberoper seg folkeviljen, som nå når de for tredje gang tvinger igjennom et vedtak, ikke i favør av byens innbyggere, men til utbyggerens fortjeneste. Sistnevnte har tydeligvis høy stjerne hos ordfører og hennes politiske klakører, som helt åpenlyst aksepterer utbyggers bruk av sin fremtidige leietaker som pressmiddel overfor politikerne. Dette er helt stuerent og demokratisk patent for politikerne, men når naboene til Nedre Langgate 19 varsler anmeldelse med lov i hånd, så blir ordføreren politisk kneblet. Renspikka dobbeltmoral.

Dette er forskjellsbehandling på demokratihykleriets premisser, en lyssky politisk virksomhet vi ifølge korrupsjonsjegeren Eva Joly finner i alle landets kommuner. Den politiske behandlingen av byggeprosjektet i Nedre Langgate 19 følger det samme irrasjonelle mønsteret. Når den folkelige fornuften blottlegger svakheter, enten på jusens område eller estetikkens felt så føler politikerne seg truet i sitt demokratiske sinnelag. Derfor blir også ordfører Anne Rygh Pedersens verbale utspill så oppskrudde og heftige, hun tror hun representerer folkeviljen, mens det hun uttrykker er en krenket egeninteresse.

Det er sympatisk at hun vil forsvare demokratiet, men det er vanskelig å se hvilke institusjonelle strukturer og felter som blir angrepet gjennom det kritiske nabovarselet. At kritikken fremføres i to trinn, først som varsel dernest som politianmeldelse, har ingen antidemokratiske implikasjoner. Tvert imot. Men den pirker naturlig nok på en intern og lukket kommunikasjon som ikke tåler dagens lys, særlig om saken havner i retten. Hvis så skulle skje, har politikerne all grunn til å skjelve i buksene, men nota bene: Dette er intet angrep på demokratiet. Det er snarere et forsøk på å redde det.

Les også

Tøvete – men ingen trussel

Kommentarer til denne saken