Ingen spurte etter kvinner

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Både kvinner og menn fyller salen til siste sete når dørene i dag går opp for årets store inspirasjonskonferanse Quo vadis. Der skal de inspireres til den store gullmedaljen - av menn. For på scenen er det bare menn, i alle fall nesten.

DEL

Initiativet er flott, programmet storveis og interessen upåklagelig, men det er for dårlig at bare én av sju foredragsholdere er kvinner.  Påtroppende leder av Tønsberg næringsforening, Heidi Skjeggerød, innrømmer at ingen tenkte på kjønn under jakten på foredragsholdere. Det burde de gjort, selv om dagens foredragsholdere sikkert er dyktige nok.

Morten Wang, redaktør i Tønsbergs Blad

Morten Wang, redaktør i Tønsbergs Blad

Jeg er helt enig med tidligere varaordfører Anne-Lise Skarstad (Krf) når hun sier at det skulle vært flere kvinner blant foredragsholderne. Også NHO direktør Kristin Saga mener at alle generelt kan bli flinkere til å lete etter kvinner når vi skal arrangere og engasjere.

Ja, det er akkurat hva det handler om. Kvinner har ikke like lett for å melde seg på banen som menn, til tross for at de har like mye, og sikkert ofte mer, å fare med. Slik er det i politikken og slik er det i næringslivet. Derfor nytter det ikke å sitte med hendene i fanget og si at «det var ingen kvinner som meldte seg.»

I 1993 var det kun tre prosent kvinner i styrene i norske allmennaksjeselskaper (ASA). Ti år etter var prosentsatsen oppe i sju. Det går for tregt, mente daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H), som fikk Stortinget til å vedta at kvinnerepresentasjonen i styrene for allmennaksjeselskapene skal være minst 40 prosent. Saken vakte mye debatt før lovvedtaket og har vært livlig diskutert etterpå. Men målet er i alle fall nådd for lengst. Det har også fått den ikke helt uvesentlige tilleggseffekten at antall kvinnelige toppledere i allmennaksjeselskapene er fordoblet siden denne reformen kom.

I rapporten «Global Gender Gap Report 2015», som utgis av World Economic Forum, figurerer Norge som nummer to i verden i likestilling mellom kvinner og menn  – bare slått av Island. Rapporten måler kjønnsforskjeller blant annet når det gjelder helse, økonomiske muligheter og politikk.

Norge fikk sin første kvinnelige faste stortingsrepresentant i 1922 (Karen Platou fra Høyre). I dag er kvinneandelen i nasjonalforsamlingen rett i underkant av 40 prosent. Det samme gjelder for kommunestyrene.  Og selv om det er forbedringspotensial i mange kommunestyrer, særlig i Vestfold,  i private bedrifter og ikke minst i offentlig virksomhet, har det unektelig skjedd en viss utvikling i positiv retning.

En inspirasjonskonferanse som Quo vadis burde reflektere dette i vesentlig større grad. Dette bør bli bedre neste år.

Artikkeltags