Gå til sidens hovedinnhold

Presterødbakken: Hvordan vil den ulykken ende?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

2020 gav oss en etterlengtet kork-åpner i form av noen hundre meters veistubb i Presterødbakken. Selv om veistubben er utmerket på mange måter, er det allikevel noen unødvendige skygger som hefter ved den.

La oss se bort i fra usikkerheten i kjøremønster, bussens fremkommelighet og det meste av andre momenter som har vært diskutert, men kun fokuserer på et eneste moment, nemlig den risikoen som mennesker løper som ferdes på disse hundremeterne.

Det handler ikke om de hundretusener av passeringer i Presterødbakken som allerede har funnet sted, trass noen materielle skader. Men det handler om de mange millioner kommende passeringer av denne veistubben de neste ti-årene fremover og om de ulykkene vi vil oppleve og som kan medføre skade og tap av menneskeliv. Det handler om risiko, risikovurdering og om menneskeliv.

Presterødbakken har utrolig nok blitt bygget med svært mange risikomomenter hvor både et fotgjengerfelt på firefelts vei, og et kort samkjøringsfelt skaper svært mange unødvendige feltskifter hvorav mange i fotgjengerfeltets umiddelbare nærhet. De unødvendige feltskiftene stjeler oppmerksomheten fra fotgjengerfeltet og brukerne av dette. Feltskiftene er allerede demonstrert som farlige, og ser man eksempelvis på ulykken hvor en semitrailer ikke så bilen i blindsona, og skjøv denne foran seg, er det liten tvil om at ulykken var en direkte konsekvens av samkjøringsfeltet. Ulykken ville etter all sannsynlighet ikke ha skjedd dersom man hadde merket opp etter videre destinasjon i stedet for 2+. Med riktig oppmerking ville Semitraileren ha ligget i høyrefeltet hele veien, og ulykken ville vært unngått!

Nå når kvikksølvet stiger fremover, vaksinene spruter og hjemmekontorenes dager telles, er det ikke bare blomster og planter som kommer frem, eller sola som varmer mer og lengre, men også mange to-hjulinger dukker opp i trafikkbildet igjen. Kjøretøy på to hjul forsvinner veldig mye lettere i blindsonene til tunge kjøretøyer, varebiler og campingbiler. Vi håper inderlig at det ikke vil skje, men hva om det er en uerfaren fører på moped eller MC som ikke sees av et vogntog eller en uerfaren bobilsjåfør når man skal tilbake til høyrefeltet ved et av samkjøringsfeltenes slutt? Hvordan vil den ulykken ende? Selvfølgelig vil skylda legges på sjåføren, men jeg vet utmerket godt hva jeg og veldig mange med meg vil tenke om den virkelige årsaken til en slik ulykke…

Dersom noe slikt skulle skje fordi man ikke vil lytte til de 95% som ifølge TB ønsker samkjøringsfeltet fjernet, hvordan vil samvittigheten til dere som er ansvarlige for samkjøringsfeltet reagere? Vil man ikke bry seg, tenke at det bare er sjåføren sin feil, skylde på den sedvanlige etterpåklokskapen, eller vil man plages av spørsmålet om hvorfor en ikke hørte på alle som innstendig advarte så mange ganger?

Vil man angre på at man lot ideologi prioriteres fremfor sikkerhet?

Hvilket svar skal en servere evt. etterlatte som stiller spørsmål i ettertid?

Utfordrer med dette ansvarlige for oppmerkingen om å sette seg ned å tenke seg om på hvilken måte en slik ulykke vil ha av konsekvenser for eget liv og egen samvittighet. Er virkelig samkjøringsfeltet verdt denne unødvendig høye risikoen i årene som kommer?

Kommentarer til denne saken