Målet i 2003 var full barnehagedekning i løpet av to år. Det skulle bygges 12 000 nye barnehager i 2003 og 2004 og de resterende året etter.

Å gjennomføre dette var bare mulig fordi det skulle skje som et samarbeid mellom private og kommunale barnehager.

Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse fra 2017 viste da også at foreldre stort sett mener at de private barnehagene gir bedre kvalitet for barna enn de offentlige. Man glemmer dessuten at det er staten som tjener mest på denne kvaliteten. (Håkon Haugli/Ole Erik Almlid, Aftenposten 6/4 2018)

I Tønsberg kommune med 27 kommunale og 24 private barnehager ser man imidlertid annerledes på det.

De private barnehagene i «gamle» Tønsberg fikk tilskudd ut fra driftskostnadene slik de var to år tidligere. I Re var tilskuddsrammen basert på dagens reelle kostnader. Nå – etter sammenslåingen - skal alle private barnehager i den nye storkommunen behandles basert på «Tønsbergmodellen», altså at de får tilskudd basert på to år gamle kostnader. Vi snakker da om et millionbeløp tapt per barnehage.

De kommunale barnehagene har en annen ordning. Disse får dekket kostnadene sine basert på dagens virkelige utgifter. I tillegg har de tilgang til kommunale tjenester som vedlikehold av bygg og anlegg, vaktmester, snøbrøyting, data-hjelp, osv.

Videre har regjeringen Støre som noe av det første den gjorde, kommet med et forslag om å redusere de privat ansattes pensjonstilskudd fra 13 % i dag til 11 %.

Har du som forelder tenkt over at det er helt tilfeldig om ditt barn havner i en lokal barnehage som er kommunal eller privat siden antallet er omtrent det samme? Og hvorledes Tønsberg kommune som pryder seg med slagordet «der barn ler», da forskjellsbehandler barna? For i de kommunale har man «råd til» ting som de private bare kan drømme om. Kanskje sitter latteren litt løst i munnvikene når halvparten av barna behandles dårligere enn de andre?

LES OGSÅ: Det samme prinsippet må gjelde i barnehagen, som for norsk skole: ikke en krone skal tas ut i privat profitt. Pengene skal gå til barna.

Det vanlige argumentet fra de sosialistiske ideologene som vil at alt skal være offentlig, er derimot at i de private barnehagene tar eierne ut store fortjenester, slik stortingsrepresentant Grete Wold påstår i TB 27/11.

Det ville være veldig fint hvis de som hevder dette samtidig peker på hvilke barnehager her i kommunen dette gjelder for. Grete Wold nevner selvfølgelig ikke noen konkrete eksempler for påstanden sin. Så mens vi venter på dem, la oss i stedet ta utgangspunkt i en lokal foreldrestyrt barnehage, Linnestad, som nå står overfor langt dårligere rammebetingelser enn de hadde i gamle Re kommune.

I et brev adressert til medlemmene av Utvalg for oppvekst og opplæring om hva barnehagen frykter kommer til å skje, heter det: «generelt dårligere kvalitet i det daglige arbeidet da vi ikke kan bruke vikarer de første 16 dagene, økt sykefravær, dårligere service og fleksibilitet, dårligere/ingen vedlikehold av bygget og ingen oppgradering av lekemiljøet».

«Vi lurer derfor på», skriver de videre, «hva politikerne tenker fremover for oss små, enkeltstående barnehager som driver nøkternt … uten overskudd. Vil de overta eierskapet og drifte selv? Eller syntes de at vi bør gå konkurs? Med dagens foreslåtte ordning er vi urolige for at dette siste snart blir en realitet».

Uansett, dagens ordning er ikke «til barns beste». Heller ikke til foreldrenes eller samfunnets. Alt skal derimot legges under statens kostbare og flaksende vinger, enten det gjelder barnehager, skoler og omsorg.

Resultatet blir stadig dyrere og dårligere løsninger, samt høyere avgifter og skatter.