Da den lille bygda fikk 100 nye innbyggere, så Irene et stort behov. Nå er det en kjempesuksess

ENGASJERT: Gro-Signy Haug har engasjert seg i språk-kafeen i Våle, og arbeidet med flyktinger i Re. - Vi må ikke være så redde med den utfordringen det kan være å takle forskjellige kulturer, sier hun. Her er hun i samtale med Khaled Ali og kona Laila Majdal.

ENGASJERT: Gro-Signy Haug har engasjert seg i språk-kafeen i Våle, og arbeidet med flyktinger i Re. - Vi må ikke være så redde med den utfordringen det kan være å takle forskjellige kulturer, sier hun. Her er hun i samtale med Khaled Ali og kona Laila Majdal. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Over en kopp kaffe, vafler og småkaker går praten i det gamle menighetshuset i Våle. Og det går på norsk, selv om de aller fleste er ganske nyinnflyttede fra Syria, Sudan, Litauen eller Eritrea.

DEL

– Den beste måten å lære norsk på, er å være sammen med nordmenn. I et helt dagligdags miljø. Laila Majdal (29) er kurdisk flyktning fra Syria, og sammen med mann og to barn har hun bosatt seg på Revetal. I kveld har hun og familien tatt turen til Våle, for å møte andre flyktninger som er ivrige etter å lære seg norsk.

– Er det vanskelig å lære språket vårt?

– Da jeg satt på bussen til asylmottaket på Vestlandet, syntes jeg de snakket et språk som var veldig rart og fremmed. Et språk jeg aldri hadde hørt før. Jeg lurte på om jeg noen gang kunne lære meg å snakke slik, sier Laila.

Saken fortsetter under bildet

INTEGRERES: Laila Majdal har lært seg norsk på kort tid, mye fordi hun møter mange nordmenn som snakker norsk til henne. - Den første gangen jeg hørte norsk, kunne jeg ikke forstå hvordan det kunne gå an å lære et så spesielt språk, sier hun.

INTEGRERES: Laila Majdal har lært seg norsk på kort tid, mye fordi hun møter mange nordmenn som snakker norsk til henne. - Den første gangen jeg hørte norsk, kunne jeg ikke forstå hvordan det kunne gå an å lære et så spesielt språk, sier hun. Foto:

I dag snakker hun godt norsk, etter bare to og et halvt år her i landet. Hun tar norskundervisning på Eik, og er aktiv i språkkafeen i Våle. Mannen hennes, Khaled Ali, er enda råere. Han kom hit til landet for et knapt år siden, og fordi han har kontakt med nordmenn, snakker han bra norsk allerede.

Språk-kafé

Irene Bondahl (49), som har satt i gang språk-kafeen i Våle, er også imponert av våre nye landsmenn.

– Mange lærer raskt, jeg er ganske imponert. Hele hemmeligheten er å få flyktningene ut blant nordmenn. Det er den raskeste måten å lære seg språk på og også om hvordan samfunnet vårt fungerer i dagliglivet, sier Irene.

Derfor ble det språk-kafé på det gamle Menighetshuset i Våle. Re kommune la penger på bordet til husleia. Vafler og kaffe blir til en stor del sponset av ivrige medarbeidere.

Med en tilstrømning på  opp mot 100 flyktninger til lille Re kommune, så Irene behovet for at noe ble gjort. Ti gutter i alderen 20 til 25 år ble plassert på den gamle prestegården i Våle, uten noen videre oppfølging utover det pålagte fra kommunen. Ungdom og andre over 18 år har ikke krav på bistand på fritida. Irene fryktet for hva som kom til å skje, hvis ikke noen tok på seg oppgaven med å integrere.

Saken fortsetter under bildet

VIL HJELPE: Irene F. Bondahl tok initiativet til språk-kafé i Våle, og har engasjert seg i arbeidet med å integrere flyktninger i Re. Hun vil gjerne ha med seg ungdom på tilstelningene hun og andrearrangerer i kommunen.

VIL HJELPE: Irene F. Bondahl tok initiativet til språk-kafé i Våle, og har engasjert seg i arbeidet med å integrere flyktninger i Re. Hun vil gjerne ha med seg ungdom på tilstelningene hun og andrearrangerer i kommunen. Foto:

– Jeg fikk en prosjektstilling i kommunen i to måneder. Da kunne jeg jobbe aktivt med å få oversikt, forsøke å få flyktningene ut av hjemmene sine.  Ut blant nordmenn. Jeg møtte opp utenfor voksenopplæringen på Eik, det sikreste stedet å møte flyktninger. Der ga jeg de jeg møtte et ark hvor det sto hvor de kunne møte oss som ville hjelpe dem, forteller Irene.

Pizza på prestegården

Møtene ble viktig for mange. Pizzakvelden på Våle gamle prestegård viste at bygdefolket var nysgjerrige på sine nye landsmenn. Syrere tok i bruk den gamle bakerovnen på gården, unge flyktninger møtte bygdefolket.

– Jeg kunne godt ha tenkt meg at flere unge tok kontakt, slik at unge flyktninger fikk kontakt med unge fra bygda, sier Irene.

– Vi arrangerer fotballtreninger, men kunne godt ha tenkt oss yngre spillere. Nå er det stort sprik i alder, men jeg er selvfølgelig takknemlige overfor de som ofrer av fritida si for å gjøre integreringen enklere.

LES OGSÅ: For noen år siden var Aadne eneste ansatt i bedriften. Nå gjør han braksuksess med å selge luksusmat.

Irene og mange med henne ønsker å gjøre hverdagen bedre for våre nye landsmenn. På språkkafeen en søndagskveld, tok hortensmannen Alf Kramer for seg ord som beskriver sansene våre. Til stor munterhet blant de mange frammøtte. Syrere kokte kaffe slik de gjør det i hjemlandet, noe annet enn hva vi nordmenn pleier å drikke.

Saken fortsetter under bildet

ÅPNET DØRA: Irene F. Bondahl har åpnet døra for flyktninger i Re kommune, og har invitert hjem på middag. – Det gir masse tilbake, sier hun.

ÅPNET DØRA: Irene F. Bondahl har åpnet døra for flyktninger i Re kommune, og har invitert hjem på middag. – Det gir masse tilbake, sier hun. Foto:

Tre tirsdager i måneden driver Røde Kors leksehjelp på Brårseneteret. Bygdefolket har samlet inn og fordelt 20 sykler, flere flyktninger måtte ha hjelp for å lære og sykle. Mange som Irene, har åpnet hjemmene sine, og invitert på middag.

– Bare på denne måten blir flyktningene en del av vårt samfunn, språket er en viktig barriere mellom dem og oss, mener Irene F. Bondahl. – Det er en utfordrende jobb, men helt avgjørende at den blir gjort. Og det gir masse tilbake.

Artikkeltags