Spennende funn etter slaget på Re

 PÅ LETING: På et jorde i Re finnes ennå det som kan være rester etter slaget mellom Erling Skakke og Sigurd jarl i 1163. Harald Kjelstad og andre metallsøk-entusiaster har utstyret som skal til for å lokalisere gamle våpendeler. Foto: Eric Johannessen

PÅ LETING: På et jorde i Re finnes ennå det som kan være rester etter slaget mellom Erling Skakke og Sigurd jarl i 1163. Harald Kjelstad og andre metallsøk-entusiaster har utstyret som skal til for å lokalisere gamle våpendeler. Foto: Eric Johannessen

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

RE: Søndag saumfarte 40 mann et jorde for å se om de kunne finne våpendeler fra slaget på Re i 1163. Og mellom alt skrotet var det noen funn som var riktig spennende.

DEL

– Vi har funnet noe som trolig er en pilspiss. Den er vikingtidsaktig, men da slaget sto, lå vikingtiden bare hundre år tilbake i tid, og det var ikke uvanlig å bruke gamle våpen, sier Kjersti Jacobsen, prosjektleder for Slagene på Re.

Hun var glad for den omfattende hjelpen fra medlemmer av Norsk Metallsøkerforening. Hele 40 av foreningens 170 medlemmer hadde tatt turen til Ramnes for å delta i søket.

Del på Facebook

– Vi har også funnet noe som sannsynligvis er en skjeggøks, et våpen som bl.a. ble brukt til å rive unna motstanderens skjold. I tillegg har vi noe som kan være et skjoldbeslag, sier Jacobsen.

Hun møtte Tønsbergs Blad søndag ettermiddag på et jorde ned mot Storelva, nærmere bestemt på Klopp-siden. På motsatt side, Linnestad-siden, var det at man 1. oktober i fjor fikk sterke indikasjoner på at stedet for det første slaget på Re i 1163 var funnet.

– Der fant vi syv sikre og en del mulige pilspisser. De stammet trolig fra Erling Skakkes hær, som sto her på Klopp-siden og skjøt over elven mot Sigurd jarl og hans menn, hevder Jacobsen.

LES OGSÅ: Dette sverdet kan bevise slaget på Re

Overlegen seier

Da Erlings hær fikk tatt seg over Storelva, ble kampen trolig avgjort på kort tid. Erling kunne ifølge Snorre mønstre 1560 mann og halvparten så mange hester. Sigurd hadde bare 600 mann med seg, og ifølge sagaskriftet Fagrskinna stakk halvparten av før kampen tok til. Sigurd falt, og Erling hadde for en tid sikret kongedømmet for sin sønn Magnus.

Mennene som sist søndag ferdedes over den gamle slagmarken var det ikke noe krigeraktig over. Med metallsøkere og høretelefoner gikk de konsentrert og stirret ned på bakken, og gravde hull her og der hvor søkeren gjorde utslag.

– Det meste finner vi i pløyelaget, i 20–25 meters dybde, sier Kjersti Jacobsen.

LES OGSÅ: Millioner til Re-slaget

Sjelden mulighet

En av dem som lette etter spor fra fortiden, var Kjell Klausen, nestleder i NMF. For ham og de andre metallsøkerne var dette en sjelden anledning:

– Du skal ikke oppsøke kjente historiske steder når du driver med dette på egen hånd. Og er du et sted og finner gjenstander som kan være av gammel dato, skal du stoppe og varsle fylkesarkeologen, sier Klausen. Men i går var det altså fritt frem, og Klausen var dessuten fornøyd med all informasjonen de hadde fått om slagstedet på forhånd.

– Det er vel knapt noe søkested jeg har visst så mye om, sier Klausen.

NMF-medlemmene får sjansen til å være med også til høsten, da slagstedet ved Linnestad skal undersøkes nok en gang i en periode på tre uker for å se om man finner flere våpenrester, kanskje også levninger etter falne.

LES OGSÅ: Sirkler inn «Slagene på Re»

Massegrav?

– I så fall ligger de trolig gravlagt på Linnestad-siden av elven, sier Kjersti Jacobsen. Hun tror Erling Skakkes menn kan ha ført sine døde med seg tilbake til Tønsberg, mens Sigurd jarls menn kanskje ble plyndret og deretter lagt i en massegrav på stedet av lokalbefolkningen da telen gikk på våren.

Og jakten på slagstedet fra 1177 er heller ikke gitt opp:

– Vi skal gjennomføre metallsøk rundt Ramnes prestegård også, sier Kjersti Jacobsen.

LES OGSÅ: Gjenskapte slagene på Re

Artikkeltags