Redaktørlegende er død

GIKK BORT: Tidligere sjefredaktør i Tønsbergs Blad, Svein Døvle Larssen, som døde fredag, blir beskrevet som en nestor i norsk presse. Arkivfoto

GIKK BORT: Tidligere sjefredaktør i Tønsbergs Blad, Svein Døvle Larssen, som døde fredag, blir beskrevet som en nestor i norsk presse. Arkivfoto

Artikkelen er over 3 år gammel

Tidligere sjefredaktør i Tønsbergs Blad, Svein Døvle Larssen, døde fredag, 86 år gammel.

DEL

ÅSGÅRDSTRAND: Med det er en storhet i norsk presse gått bort.

Syver, kalte Døvle Larssen seg når han flettet norske ord til gnistrende petitartikler, de slo like gjerne til høyre som til venstre.

For alle som har jobbet med ham som sjef, var han bare Døvle Larssen, redaktøren, mannen som med glimt i øynene truet med å sette seg på den som ikke gjorde som han sa.

Selvironisk

Han var også sjefen som lo høyt og rått og gjerne og ofte når han trakk fram konvolutten som var adressert til sjefredaktør Doble Larssen; den omfangsrike mannen hadde mer selvironi enn de fleste.

Etter fullført artium i 1948, startet Svein Døvle Larssen som journalistlærling i Sandefjord-avisen Dagbladet Vestfold. Så fulgte redaktørstillinger på Rjukan og i Larvik. På slutten av 50-tallet ble han journalist og vaktsjef i Tønsbergs Blad. Etter et mellomspill som informasjonsansvarlig ved Esso-raffineriet på Slagentangen, kom han i 1967 tilbake til Tønsbergs Blad som nyhetsredaktør. I 1977 ble han sjefredaktør, og det er fra denne tiden, fram til han i 1995 overlot lederstolen til Marit Haukom, han virkelig satte spor i norsk presse.

Fra 1961 fram til i fjor vinter bodde Døvle Larssen i det samme huset ved vannkanten i Åsgårdstrand, der han gjerne satt ved vinduet og kommenterte manøvreringen kyndige og ikke fullt så kyndige båtførere gjorde i havna. Han likte også godt sjø- og båtliv, og dro gjerne på fisketurer.

Frigjøring

Selv om gamleredaktøren var solid plantet i den borgerlige leiren, var han også en forkjemper for at norske aviser skulle slippe partitilhørigheten; fordi det ble stadig flere steder med bare én avis, mente han de ikke lenger skulle være talerør for særinteresser, men heller bruke sin posisjon for å fylle samfunnsoppdraget.

Svein Døvle Larssen blir beskrevet som en moderne, om enn litt gammeldags redaktør. Han var på jobben sent og tidlig, og gikk personlig gjennom all post som kom til avisa, samtidig som han kunne faget: Å prioritere i nyhetsdekningen.

Markant personlighet

Også generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund har merket seg hvor ruvende Døvle Larssen var i norsk presse.

– Svein Døvle Larssen var en nestor og en markant personlighet i norsk presse som det gikk mange, gode historier om. Han var viktig for norsk presses utvikling, og han var viktig i sitt nærområde. I kraft av den han var, gjorde han også Tønsberg og sin avis gjeldende langt utenfor sitt dekningsområde, sier Stavrum til Tønsbergs Blad.

Redaktørforeningen

Tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening og leder ved Institutt for journalistikk fra 1989 til 1996, Nils Øy, kjente Svein Døvle Larssen personlig og han mottok dødsbudskapet med sorg.

– Om Svein er det å si at han var stor i mer enn én forstand. Han satte dype spor etter seg i presseorganisasjonene, ikke minst som styreleder i Norsk Redaktørforening på 80-tallet. Det var en viktig periode. I denne tiden rekrutterte organisasjonen utenom dagspressen, og vi måtte jobbe mye bredere. Det var viktig for den faglige delen av organisasjonsarbeidet, der Svein kom med store bidrag. Men ikke minst husker vi Svein for hans fantastiske humør.

Svein Døvle Larssen etterlater seg kona Jorunn, fire barn, åtte barnebarn og fire oldebarn.

Ønsker du å skrive en siste hilsen, kan du benytte kommentarfeltet under.