Sjølsagt har den enkelte bonde ansvaret for det som skjer på gården hans/hennes. Men det er viktig å få fram at rammene for norsk landbruk blir fastsatt av Regjeringa. Det vi har sett er resultatet av en villet politikk.

Den politikken har som overordna mål å produsere billig mat. Måten å få dette til på, er å skape størst mulige bruk. Kall det gjerne industrilandbruk, etter dansk modell. Store bruk, med kostbare investeringer og stor lånegjeld. I et sånt regime kan dyr fort ikke sett bli på som individer, men som råvarer. Som ting. Som inntekt. Da blir det også sånn at feil, mangler og defekter ved dyra blir et inntektstap, som man helst må kvitte seg med.

Så lenge dette er politikken, vil vi få se nye tilfeller av det samme. Vi er inne i ei økonomisk tvangstrøye, som avler fram dyremishandling. Dette må regjeringa og stortingsflertallet innse, og snu. Vi trenger flere «Grøstad-griser» i stedet. Kvalitetsgriser, som har levd fritt, under oppsyn, som blir ivaretatt om de blir skada, som ses på som enkeltdyr, ikke som en masse. Vi må rett og slett tilbake til et mer småskalalandbruk, gjerne økologisk basert, som ikke fremmer et «avhumanisert» syn på dyra.

LES OGSÅ: Påls butikk slår alle ribberekorder: – Vi har folk på jobb døgnet rundt

Mer penger på bordet

Dette betyr også at (små-) bøndene må sikres ei inntekt. Den kan neppe sikres bare via markedet, ved at folk betaler mer for svinekjøttet – sjøl om det er mye å gå på der også – det vitner suksessen «Grøstadgris» om. Men gris er ei næring over hele landet, så dette må sees også i en distriktspolitisk sammenheng. Storsamfunnet må rett og slett legge mer penger på bordet, skal vi få gjort noe virkningsfullt for dyrevelferden på dette området.

Vi kan ikke fortsette å se på svinehold som industri. Det må komme et tak på produksjon, på tilskudd på antall dyr, antall dekar og totalt tilskudd pr. foretak. En må slutte å premiere stordrift.

Dette angår i høyeste grad Vestfold, Tønsberg og Re. Tønsberg blir fra 1. januar 2020 en av landets største griseholdskommuner. Det må forplikte med hensyn til innsyn og kontroll av bønder og bruk, samarbeid med organisasjonene og premiering av god dyrevelferd.

LES OGSÅ: Tønsberg – Norges viktigste matproduserende kommune

Dyrevelferdspris?

Jeg tok dette opp i Fellesnemnda for Re/Tønsberg i siste møte 20. juni – etter «Brennpunkt». Vi i SV forventer at kommunen gjør sitt. Det vil ta seg svært dårlig ut for nye Tønsbergs renomme om det avdekkes dyrevelferdsskandaler i vår kommune. I vårt valgprogram for den nye kommunen (vedtatt i november 2018) krever vi at kommunen lager en dyrevelferdsplan etter mønster av Bergen kommune, den første i Norge. Den vil primært fokusere på de små husdyra våre (katt og hund spesielt), men har med følgende punkter som er aktuelle i denne sammenhengen:

• Kommunen bør legge inn dyrevelferd i sitt informasjonsopplegg. Dette bør brukes iskoler og barnehager, og spres til alle innbyggere.

• Gå i dialog med bondelag og produksjonsbedrifter for å sikre bedre dyrevelferd for produksjonsdyr.

• Arbeide for at animalske eller kjøttbaserte produkter skal merkes med en dyrevelferdsmerking, og at kommunen så skal velge dyrevelferdsprodukter og miljømerka framfor andre alternativer.

• Etablere en belønningsordning eller pris for beste dyrevelferd.

Vi utfordrer de andre partiene lokalt til å ta opp denne utfordringa. Har dere noe om dyrevelferd i programmene deres? Hva er deres svar på den dyremishandlinga vi har sett, og det omdømmetapet som norsk landbruk nå gjennomgår?