Hvor skal man begynne? Regjeringens «hjelpepakke» til den «vanlige» borger er kanskje bra, men løser ikke noe problem på sikt. Det blir som å pisse i buksa en kald vinterdag for å holde varmen. Det underliggende problem er Acer-avtalen som politikerne har inngått.

Denne avtale styrer hva prisen på energi skal være innenfor EU og det tillates kun et minimalt avvik fra land til land. Avtalen er muliggjort gjennom et nett av strømkabler fra Norge til Europa og UK. Myndighetene påstår at dette er en fordel for norske forbrukere, tror de vi er mindre intelligente? Det blir hevdet at det er tomme magasiner i Norge, noe som mange ved selvsyn har observert, men hvorfor er det slik?

Jo, energiselskapene i Norge har solgt strøm til Europa uten tanke på Norges eget forbruk. Det eneste som betyr noe er inntjening til selskapene, alt annet er uten interesse. Når man da også kan lese at ikke bare eierne, men også de ansatte i disse selskapene skal motta store bonuser, som vi forbrukere må betale. Man snakker om bonuser på 25000–35000 pr. ansatt. Ikke rart om den «vanlige» nordmann blir en tanke vred.

Man kan vel også tenke seg at «hjelpepakka» som regjeringen ønsker gjennomført vil virke motsatt fordi det blir mange som ikke vil begrense sitt forbruk. Det vil i så fall igjen gjøre at strømprisene forblir høye og forbruket kan øke.

Ett alternativ er at de europavennlige styrende politikere gir norske forbrukere fastpris på strøm, f.eks. 30 øre pr. kwt.

Et annet alternativ kan være å fastsett en pris på si 30 øre/kwt samtidig som man begrenser eksporten av strøm slik at vi kan benytte ren vannkraft til det innenlandske forbruk. Det vil være både god miljøpolitikk og komme norske borgere til gode.

Et tredje og kanskje det beste er å avvikle ACER – avtalen og derved kan den norske regjering få tilbake myndigheten til å bestemme sin egen energipolitikk.