Nordvest i Spania: Mystikk i granitt

ENORM: Katedralen i Santiago de Compostela åpnet i 1211 og er den største i hele Spania. (Foto: Mette Solberg Fjeldheim)  FOTO: Mette Solberg Fjeldheim /

ENORM: Katedralen i Santiago de Compostela åpnet i 1211 og er den største i hele Spania. (Foto: Mette Solberg Fjeldheim) FOTO: Mette Solberg Fjeldheim / Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Galicia-regionen overrasker nordboere som trodde de kjente Spania. Byer i massivgranitt, sjømat fra Atlanterhavet og mystiske klostre møter dem som tar omveien.

DEL

(Vestviken 24) Gråhvite blokker av finhogget granitt er allestedsnærværende i verdens tredje viktigste kristne by etter Jerusalem og Roma.

Fromme pilgrimer

Santiago de Compostela er hovedstaden i Galicia, Spanias mest avsidesliggende og spesielle region, kanskje bortsett fra Kanariøyene. Regionen ligger helt oppe i «venstre» hjørne av Den iberiske halvøy, like nord for Portugal, og er akkurat liten nok til å kunne dekkes på noen få dagers besøk.

Bortsett fra for de fromme pilegrimene som har gått en av pilegrimsrutene til Santiago de Compostela, er regionen for det meste upløyd mark for nordmenn. Veien fra Norge går til havs langs den forblåste Biscayabukta eller på landeveien over Pyreneerfjellene og vestover gjennom Baskerland og Asturia. Med fly gjelder mellomlanding i Barcelona, Malaga eller Madrid – alternativt via Portugal og nordover til Galicia.

Apostelen Jakob

Siden middelalderen har munkeordener og katolske høyheter strømmet til Galicia for å bygge kirker, klostre og konventer.

Årsaken er et spektakulært mirakel som skal ha skjedd på 900-tallet, nemlig at apostelen Jakobs levninger på mystisk vis dukket opp i nærheten av Santiago de Compostela. Sjøfarere skal ha brakt levningene til Galicia lenge etter at apostelen døde i Jerusalem.

Santiago de Compostela betyr nettopp «Sankt Jakob apostelen», eller «el compostela santo Yago» på gammelspansk. Apostelen er Spanias nasjonalhelgen og skytshelgen for blant annet pilegrimer, og de angivelige levningene hans oppbevares i hjertet av hovedstaden. Nærmere bestemt i en krypt under gulvet i katedralen, i en sølvdekket kiste bak et kraftig jerngitter. Pilegrimene valfarter hit for å knele foran kisten.

Katedralen i Santiago de Compostela er for øvrig den største i hele Spania – større enn katedralene i Sevilla og Madrid – selv etter at to av de fire opprinnelige tårnene er borte. Kirkebygget ble reist i granitt i løpet av 1100-tallet, i en helt spesiell blandet stil.

– Vi har en spesiell stil som ofte blir kalt protogotisk, forteller Patricia Longa, som lever av å presentere den kompliserte galiciske historien for besøkende. Hun kan fortelle at det kommer svært få gjester fra Norge, Sverige og Danmark – men at de som kommer, tydelig lar seg imponere.

– Galicia er noe helt for seg selv, ikke som andre deler av Spania. Mange av dem som bor her, ønsker løsrivelse fra Madrid, forteller Longa.

Bo på kloster

Blant andre spanjoler er galicierne kjent for å være ekstremt overtroiske, noe som ikke bare henger sammen med apostelen Jakob. Galicia regner seg som høyborgen til kelterne – det mytiske folkeslaget som dominerte De britiske øyer og store deler av Vest-Europa før romertiden. Og faktisk finnes det historisk belegg for at keltere fra nettopp Galicia tok makten i England og Irland i jernalderen. Ved hjelp av DNA-analyser har forskere ved Oxford-universitetet nemlig funnet ut at et flertall av befolkningen på De britiske øyene nedstammer fra innvandrere fra det nordlige Iberia – der Galicia ligger. I dag er det romerske broer og murer som står igjen fra tiden før middelalderen i Galicia, men arkeologer har kartlagt mer enn 250 keltiske bebyggelser. Religionen fra kelternes tid, en folkelig tro på hekser og magi, sitter dypt i folkesjelen.

– Vi praktiserer en spesiell form for spiritualitet, forteller broder Felipe, en av munkene vi treffer i det berømte Oseira-klosteret midt inne i regionen.

Felipe har levd tilbaketrukket inne på det mektige klosteranlegget siden 1972. Her innvier han besøkende i de tusenårige munketradisjonene og arkitekturen – totalt gjennomført i hvit granitt, en bergart som finnes i uendelige mengder i det galiciske grunnfjellet. En 15 kilometer lang granittpromenade i kystbyen Coruña er toppmålet for steininteresserte.

– Galicia har ikke marmor som i Italia, så våre håndverkere har utført absolutt alt i granitt, som er svært hardt og vanskelig å bearbeide, sier Felipe.

Sammen med de elleve andre gjenværende munkene tilbyr han kost og losji for pilegrimer og andre reisende folk. Oseira-klosteret er som skapt for å trekke seg tilbake og reflektere, til munkesang og enkel bevertning i arkitektonisk praktfulle omgivelser. Lokale viner og likører forhøyer opplevelsen.

– Vi aksepterer at gjestene våre er sekulære (ikke-religiøse, journ.anm..), men vi inviterer dem med på ritualene og bønnene, sier Felipe.

Bugnende sjømatbord

Hvis noe sted i Europa skulle nå opp mot Norge når det kommer til fersk sjømat, må det være Galicia. Mengder av fisk og skalldyr fra Atlanterhavet flommer over det galiciske kjøkken, inkludert digre tigerblåskjell, muslinger og krabber i alle fasonger og mange titalls fiskearter. Som i resten av Spania er maten først og fremst variert og mildt krydret, og serveres gjerne som tapas med store mengder frisk lokal hvitvin. Vingårdene er utpreget små og familiedrevne, noe som gjør Galicia til et skattkammer for vininteresserte.

– Vi har ikke sans for stordrift med kjemiske sprøytemidler, forteller Manolo Garcia Cebeiro. Han er vinbonde utenfor Santiago de Compostela og har satt opp en egen værstasjon for å samle data om når druene klarer seg best. Om vinteren gjødsler han organisk med husdyrmøkk, og all innhøsting skjer for hånd i løpet av noen travle dager midt i september. Pressing og lagring foregår på bondegården, der han også har vinutsalg og bodega med overnatting og servering av hjemmeprodusert biff og vin.

– Vinene våre har vunnet mange priser, men de bør ikke lagres lenge. Det er friske, fruktige og aromatiske, forteller den stolte galiciske vinbonden.

Reisefakta, Galicia

* Galicia er en region i Spanias nordvestre hjørne, på 30.000 kvadratkilometer (som Hedmark) og med 2,8 millioner innbyggere.

* Regionshovedstaden er Santiago de Compostela med 100.000 innbyggere.

* Kjøkken med store mengder sjømat og lokale grønnsaker, serverer mye tapas.

* Vin er viktig i Galicia. Regionen har fem appellasjoner (geografiske vinområder) og produserer først og fremst fruktige, friske viner av druene Albariño (hvit) og Mencia (rød).

* Arkitektur i romansk stil, gotikk og renessanse/barokk, utført i granitt.

* Reisen dit går raskest med fly direkte til Barcelona, Malaga eller Madrid, og innenlandsfly videre til Santiago de Compostela.

Artikkeltags