Hvor har de det fra? Er de, som folkets representanter, så sikre på at det samme folket ønsker at våre få, gjenværende åpne plasser skal fortettes med massiv blokkbebyggelse? Det er tvert imot meget gode grunner til å tro at folk nettopp IKKE ønsker en slik utvikling. Hvorfor skjer det da? Riktig svar vil gi lave odds.

Høytidelig sagt er det vel politikernes første og overordnede oppgave så langt mulig å gjennomføre folkets vilje. Eller som Frank Pedersen så folkelig og tydelig uttrykker det «Kommunen er til for innbyggerne.» Da burde man ha fått med seg det store folkelige engasjementet MOT Nedre Langgate 19, og ikke gjenta denne fadesen. Eller som Aamodt i etterpåklokskapens avslørende lys uttrykker det etter å ha vært en av pådriverne for nevnte bygg: «Jeg tror ingen ønsker en reprise på Nedre Langgate 19». Men er det ikke nettopp det som nå er i ferd med å skje, og som det ble advart mot under NL19-saken? Med det bygget ble malen lagt for utviklingen videre bortover.

Neste som skal «utvikles» er Sjøfartsplassen med fiskebutikken, senere skal tomta syd for Hotel Klubben bebygges – her har investor foreslått et bygg på syv etasjer, men har midlertidig lagt bort utviklingsplanene.

LES OGSÅ: Politikerne sa ja til gigantplanene: – Men det er fortsatt skjær i sjøen

Åpne sår?

Frank Pedersen omtaler de åpne byrommene i et språk som ikke lover godt, idet han snakker om dem på utbyggervis som «åpne sår» – en slags sykdom på bylegemet som bare en utbygger kan lege? Har du sittet i for mange møter med med disse folkene?

Og har dere i UPB noen gang tenkt den formastelige tanke at vi kanskje rett og slett skulle la plassene ligge i fred for byggeri og utvikle dem på deres egne premisser nettopp som «åpne plasser» til nytte og glede for byens befolkning; små byparker for rekreasjon, lek og gode sosiale møteplasser for gammel og ung. For byen er i grunnen fortettet nok nå – det er vel den mest kompakte byen i alle fall i vårt fylke, og da synes det være en særdeles dårlig strategi å fortette den ytterligere med gjenbygging av resterende, åpne byrom.

LES OGSÅ: Området har ligget brakk i mange tiår: – Kjempeviktig at det ikke blir stopp i byggeplanene

Om utbyggerne egentlig har liten omtanke og ansvar for byutviklingen, leser de nok med stor interesse Tønsberglivets undersøkelser som viser at Tønsberg er byen de fleste i det nedre østlandsområdet ønsker å flytte til hvis de skulle velge. Her ligger et potent og «fett» marked for utbyggerne i en situasjon der det hverken er stor intern befolkningsvekst, noen alvorlig bolignød eller sterk vekst i det lokale næringsliv som normalt ville være drivere for omfattende nybygging. Men problemet kan løses ved import.

Denne situasjonen burde mane ansvarlige myndigheter til gjennomtenkning av hva man vil med byen, og hva som er best for INNBYGGERNE. Og er vi tjent med at Tønsberg er i ferd med å bli en «hytteby» der mye av det som bygges, er fritidsboliger/nr. 2 boliger (der eierne ikke betaler kommuneskatt), eller selges for spekulasjon?

For det skal vel ikke være slik at ønsker og prioriteringer til folk som f.eks. bor i Bærum/Oslo vest eller andre steder på Østlandet egentlig skal ha større innflytelse på vår byutvikling enn byens egne innbyggere?

LES OGSÅ: Godtar ikke de nye planene for Foynkvartalet: – Et signal på at de ikke ønsker utvikling

Hvorfor vokse?

Så for n’te gang spør jeg: Hvorfor er det så viktig at byen hele tiden vokser fortest mulig? Jeg har aldri fått noe svar på mitt spørsmål, ikke engang et forsøk på et svar på dette helt grunnleggende spørsmål for byens utvikling. Er det evnen, eller viljen det står på? Eller er det for pinlig å innrømme at man igjen og igjen danser etter utbyggernes pipe, utbyggere som i sin tur danser rundt gullkalven.

LES OGSÅ: Byutvikling engasjerer velgerne: – Det er ikke en menneskerett å bli en rik utbygger

Neste ut på dansegulvet er utbyggerne bak det kjempestore Kortenprosjektet. På repeat hører vi de samme argumentene: Det vil være et løft for området; prosjektet gjør byen en stor tjeneste ved å fjerne det skjemmende som ligger der nå; det er miljøvennlig; og ikke minst: det er markedsmessig riktig. På Korten får vi også høre at «Det nye bygget vil være med og løfte inngangen til byen». Litt av en portal til Norges eldste by, liksom Egenesgården og Kristinakvartalet på bisarr måte fyller denne funksjonen ved innkjøringen langs Farmannsveien!

LES OGSÅ: Honningkrukken Tønsberg

Bevisstheten om hvilke krefter som styrer byutviklingen, kan disponere for tungsinn. Pilen peker på en utrivelig, usjarmerende, tett blokkby som bare en utbygger kan like. For andre oppleves det nok som et svik mot byen og innbyggerne at politikerne aldri tok et oppgjør med sin egen rolleforståelse og med sin faste tro på at godkjenning av et byggeprosjekt i regi av en utbygger også er et godt bidrag til byutviklingen.