Advokat langer ut mot barnevernet: – Sosionomer med tre års utdannelse kan ikke ha rett i 90 prosent av tilfellene

KRITISK: Marie Sølverud, advokat og sjef i Advokatfirmaet Sølverud AS, hevder rettssikkerheten ikke er ivaretatt av fylkesnenmda i Buskerud og Vestfold.

KRITISK: Marie Sølverud, advokat og sjef i Advokatfirmaet Sølverud AS, hevder rettssikkerheten ikke er ivaretatt av fylkesnenmda i Buskerud og Vestfold. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fylkesnemnda stoler for mye på barnevernet og lar sakene gå rett gjennom uten reell etterprøving, mener advokat Marie Sølverud. Nå advarer hun mot at rettssikkerheten er i fare.

DEL

– Det er fare på ferde for rettssikkerheten for dem som kommer inn under barnevernet ved vedtak av omsorgsovertakelse, sier advokat Marie Sølverud.

Krever nemnda avskaffet

Omtrent ni av ti saker barnevernet i Buskerud og Vestfold oppretter, får medhold i fylkesnemnda. Sølverud setter ikke sin lit til at kompetansen og metodene i barnevernet er gode nok til å tilsvare en slik medholdsprosent. Derfor krever hun at etterprøvingsinstansen styrkes betraktelig. Helst skulle hun sett at alle sakene hadde gått rett til tingretten.

– Jeg mener fylkesnemndene bør avskaffes. De står ikke for en reell etterprøving av barnevernets saksbehandling, sier hun.

Den reelle etterprøvingen kommer først om saken blir klaget inn til tingretten, mener hun. Problemet er at det gjerne går tre-fire måneder fra saken blir opprettet av barnevernet, til den blir ført for en tingrett. Sølverud er bekymret for den skaden som kan bli påført familien på den tiden.

– Fylkesnemndene har for stor tillit til at barnevernet gjør jobben sin. Men sosionomer med tre års utdannelse kan ikke ha rett i 90 prosent av tilfellene. Dessverre føler man at man går med tapt sak allerede før saksbehandlingen begynner, sier Sølverud.

Ikke tilltsskapende

- Her i Tønsberg har vi veldig godt kompetente ansatte med god utdanning og mange med lang erfaring. Så jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen, sier Ellen Fisher, barnevernleder i Tønsberg kommune.

- Mange har treårig sosionomutdanning i bunn, men flere har tatt videreutdanning og kurs i ettertid, sier hun.

Fisher forklarer at de lar de ansatte studere i arbeidstiden. Hun trekker fram studiet tilknytning og samspill, et ettårig samlingsbasert studie ved Høyskolen i Telemark, som flere ansatte ved barneverntjenesten i Tønsberg har tatt.

– Årsaken til at det er høyt antall vedtak som blir godkjent av fylkesnemnda kan være at det er barnevernet som skal ha bevisbyrden. Vi har i de fleste tilfeller satt inn omfattende hjelpetiltak. Dersom situasjonen ikke bedrer seg over tid vil vi sende saken til nemnda for vurdering, sier Fisher.

Nylig skrev Marie Sølverud et klagebrev på vegne av seg selv og kollegaene i Advokatfirmaet Sølverud AS. Klagen går på en bekymring rundt

Fylkesnemndene

■ Det finnes 12 fylkesnemnder i Norge. De har først og fremst som oppgave å fatte vedtak etter barnevernloven, men også helse- og omsorgstjenesteloven og smitteloven.

■ Når barnevernet fremmer vedtak om permanent omsorgsovertagelse av barn (§ 4-12), ligner behandlingen den som skjer i rettsinstansene, med en prosessfullmektig som representerer den private part og en kommuneadvokat som representerer den offentlige part.

■ Fremmes et midlertidig vedtak i akuttsituasjoner (§ 4-6), er saksgangen mer begrenset. Først skal det gjøres en legalitetskontroll, deretter skal vedtaket behandles innen 48 timer.

■ Et akuttvedtakene har en varighet på seks uker.Om det påklages skal det behandles i nemnda innen en uke. Innen den tid kan barnevernet fremme et nytt vedtak, for eksempel et permanent vedtak etter paragraf 4-12.

rettssikkerheten og peker på flere enkeltsaker som har blitt behandlet av Fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold. Mottaker av brevet, som var datert 1. juli i i år, var blant annet Sentralenheten for fylkesnemndene og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

«Behandlingen oppleves til tider verken som betryggende eller tillitsskapende. Vi opplever at enkelte nemndledere ofte har bestemt seg på forhånd og er opptatt av å bli fort ferdig med forhandlingsmøtet» står det i brevet.

Advokater blir avbrutt

I flere tilfeller mener advokatene at fylkesnemnda har avbrutt prosessen i saksgangen. Det henvises til enkeltsaker hvor innledningsforedraget har blitt avbrutt av nemndlederen, advokatene har blitt nektet å føre vitner eller at de har blitt nektet å stille vitnene spørsmål. I tillegg blir nemnda kritisert for at de i altfor få tilfeller innkaller eksterne sakkyndige, det vil si eksperter som kan bistå saken med et nøytralt og faglig blikk.

Spesielt peker Sølverud på akuttvedtakene som kritiske. Omtrent halvparten av barnevernssakene som blir behandlet hos Buskerud og Vestfold Fylkesnemnd er akuttvedtak. I 2015 ble 99 slike hastevedtak behandlet av fylkesnemnda. Av disse ble 56 påklaget av den private part. Men den offentlige part, det vil si barnevernet, fikk medhold i over 80 prosent av tilfellene. Tidligere år har dette tallet vært over 90 prosent.

– Akuttvedtakene kan være traumatiske opplevelser for barna og foreldrene. Da kan politiet stå og vente når de kommer hjem fra skolen, sier hun.

Akutt blir permanent

Akuttvedakene skal behandles innen 48 timer av fylkesnemnda og ved en eventuell klage skal partene kalles inn i løpet av en uke. Deretter har de seks uker på å fatte et nytt vedtak. Sølverud mener det ofte er lagt opp til det at det blir fattet et vedtak om permanent omsorgsplassering i kjølvannet av akuttvedtakene.

– Akuttvedtak er ofte basert på saksbehandleren i barnevernet sitt skjønn. Men da har man allerede kommet dårlig ut. Samtidig som man anker et akuttvedtak, fremmer de et vedtak om permanent omsorgsovertakelse, sier hun.

Fylkesnemndsleder i Buskerud og Vestfold Ingrid Sollid har mottatt og lest brevet signert Marie Sølverud. Hun hevder at beskrivelsen ikke stemmer med hennes oppfatning.

– Jeg har lest klagen fra advokat Sølverud og jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen hun gir av saksbehandlingen i fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold, sier Sollid.

På grunn av den pågående klageprosessen, vil hun ikke gå inn på de enkeltpåstandene. Hun viser til at medholdsprosent i Buskerud og Vestfold fylkesnemnd ikke skiller seg stort fra de øvrige fylkesnemndene i landet.

– Ikke behov for eksterne

Når barnevernssakene skal behandles består nemnda av en nemndsleder, som er jurist, et alminnelig medlem og et fagkyndig medlem. Dette mener Sollid er en god sammensetning og derfor er det sjelden bruk for eksterne sakkyndige.

– Det fagkyndige medlemmet er ofte en psykolog eller psykiater, som gjør at nemnda i alle saker har en med faglig kompetanse på området. Men hvis vi underveis i saken ser at vi ikke besitter riktig fagkyndighet, vil vi kalle inn en ekstern sakkyndig, sier hun.

Hun avviser også at barnevernssakene ofte blir omgjort i tingretten.

– Det er mange saker hvor private parter begjærer rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak.  Vi har ikke noe system som gjør at vi kan hente ut noen statistikk på hvor mange saker som blir endret i tingretten.  Generelt kan det sies at vårt inntrykk er at få saker endres av tingretten, sier Sollid.

Medholdsprosent for offentlig part (barnevernet) i Buskerud og Vestfold fylkesnemnd:

Årstall Permanente vedtak Medholdsprosent Akuttvedtak Medholdsprosent
2013 140 87,1 150 96,2
2014 130 92,8 122 98,3
2015 90 85,4 99 98,0
Årstall Kager på akuttvedtak Medholdsprosent
2013 76 91,1
2014 56 92
2015 56 83,2

Medholdsprosent for offentlig part (barnevernet) i snitt for alle 12 fylkesnemnder i Norge:

Årstall Permanente vedtak Medholdsprosent Akuttvedtak Medholdsprosent
2013 1.134 85,8 1.177 95,2
2014 1.084 83,7 1.106 97,3
2015 1.036 85,9 1.83 97,5

Kilde: Sentralenheten for fylkesnemnden

Artikkeltags