Rigmor om avlysningen: – Å være skjør er for jævlig. Jeg vil ikke at det skal bli rykter

Onsdag denne uken måtte produsent Kim Are Røsok Holmstad avlyse Rigmor Galtungs sommershow i bakgården på Bare Barista i Tønsberg. Forestillingen «På gravens rand» handler om både døden og livet. Alvor levert med masse humor. Men Rigmor har blitt syk, og akkurat nå er det mer alvor enn humor hjemme i det røde huset i Torvgaten.

– Jeg er så skjør nå, og jeg vet ikke når det glir over. Jeg har mistet fokus og mistet konsentrasjonen. Kim har ventet i det lengste, men nå måtte han bestemme seg. Han turte ikke vente lenger – naturlig nok, sier Rigmor.

– Var det en riktig avgjørelse?

– Det var nok det. Det føles veldig urettferdig å bli syk. Men verden er jo ikke rettferdig. Og jeg skjønner godt at han måtte avlyse. Jeg gjør jo det. Jeg vet aldri hvor lenge en slik nedtur varer. Noen ganger tar det et par dager og så er jeg oppe igjen. Men det kan også ta lengre tid.

Hun har tidligere vært åpen om at hun har en bipolar lidelse. Med den følger depresjon, angst, paranoia og ustabilitet.

Publikum får automatisk igjen pengene for billettene de har kjøpt, opplyser produsent Røsok Holmstad til Tønsbergs Blad. Så da kan Rigmor slutte å bekymre seg for akkurat det. Det er nok av andre bekymringer å bruke tid på.

– Det er allikevel veldig vondt og jeg har det pyton. Jeg hadde gledet meg noe helt sinnssykt til dette. Jeg har jobbet hardt med innholdet og har så mange fine og kloke hoder med meg. Vi må bare håpe at vi kan få det opp litt senere når jeg – og alt rundt, er mer på plass. Det synes jeg både forestillingen, publikum og vi i produksjonen fortjener.

– Dette er selvfølgelig leit for min fantastiske samarbeidspartner Haavard Flaaten, og alle som har jobbet med utstyr og rekvisitter til forestillingen.

Bryter samarbeid

Hun gråter og ler om hverandre. Takknemlig for alle som bryr seg og bekymret for hva folk skal tenke.

– Jeg må bare si det igjen. Å være skjør er for jævlig. Jeg bare gråter, og jeg tør ikke gå ut. Jeg føler meg som verdens verste menneske. Men jeg tror på å være autentisk og ærlig, og jeg vil ikke at noen skal sitte igjen med følelsen av hemmelighetskremmeri. Jeg har fått en sykdomsepisode igjen. Jeg kan like godt fortelle hvordan det er. Jeg vil ikke at det skal bli rykter

Lørdag skulle hun også hatt standupshow på Hamarøy sammen med Erlend Elias. Også det må hun trekke seg fra.

– Han er så utrolig skjønn. Vi møttes på en jobb for Prostatakreftforeningen og fikk så god tone. Han fortalte sin krefthistorie for første gang, og jeg fikk sånn respekt for ham. Jeg er så lei meg for at det går ut over andre at jeg har blitt syk. Jeg tenker bare «faen ta, dette fikk jeg ikke til», men folk er så rørende gode til å håndtere dette. Jeg har fått telefoner og meldinger fra gode venner, som bare gir meg omsorg. Det er veldig godt nå. Plutselig har jeg ingen planer for sommeren, og jeg kan få panikk bare av å tenke på det. Det er som om livet ikke har mening, sier hun, mens hun klemmer på hunden Gizmo.

Vet det blir bedre

– Hvordan tar du best vare på deg selv nå?

– Hm … Det var en godt spørsmål. Men jeg må ta det helt rolig. Jeg må gjøre ting sakte. Og være sammen med andre. Det er den beste medisinen mot katastrofetankene. Hjernen gir meg beskjed om at jeg må være «den beste hundemammaen», at jeg må ta tak i økonomien, at jeg må pusse opp puset, at jeg må … Ja, det er mye jeg må. Men jobben nå er nok å klare å gjøre veldig lite. Samtidig gleder jeg meg til å komme litt ovenpå igjen, for jeg vet at det vil skje.