Kommunene må ta eierskap til klimatilpasning, og arbeide systematisk med forebygging, skrev Arne Nymoen fra NITO, i Tønsberg Blad nylig. Jeg berømmer han for å løfte en fortiet problemstilling, men selv om han stiller riktig diagnose, mener jeg han skriver ut feil medisin. Nasjonal klimatilpasning bør ikke være et kommunalt ansvar.

Klimaendringer påvirker Norge allerede i dag. Som leder for et av Norges største forsikringsselskap ser jeg det stadig oftere. Kunder som får hjem og verdier ødelagt av flom, ras og overvann. Konsekvensene av endret klima er her allerede. Selv om vi skulle klare å begrense global oppvarming til 2 grader, vil det innebære klimatiske endringer som setter norske liv og verdier i fare. Nødvendig klimatilpasning, altså tiltak for å redusere risikoen fra klimaendringer, snakkes det nesten ikke om. Langt mindre hvem som bør sitte med ansvaret for den store jobben som skal gjøres.

Og det er her jeg mener Arne Nymoen tar feil. Det vil være uklokt å overlate det fulle ansvaret for å ruste nasjonen for villere, varmere og våtere vær til kommunene. Norske kommuner sliter allerede med å håndtere et etterslep på investeringer i kritisk infrastruktur, som vann- og avløp, estimert til 390 milliarder kroner av Rådgivende Ingeniørers Forening. Oppgavene tårner seg opp, uten at kommunene klarer å mobilisere de ressursene som er nødvendig for å bøte på problemene.

Kommunesektoren kan ikke forventes å skulle gjennomføre de store løftene vi trenger for å klimasikre Norge. Dette er et nasjonalt anliggende, og må forankres i øverste politisk ledelse av landet. Ansvaret for klimatilpasning må plasseres hos én statsråd, en klimatilpasningsminister. Først da vil oppgaven få den oppmerksomheten den fortjener.