Gå til sidens hovedinnhold

Rødgrønn triumf og et lite blått håp

Både Jon Sanness Andersen og Anne Rygh Pedersen kunne juble for regjeringsskifte mandag kveld. Men de lokale resultatene viste samtidig at kommunevalget om to år kan bli vanskelig å vinne for de to ordførerne.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Man skal være varsom med å sammenligne stortingsvalg og kommunevalg. Ved kommunevalgene er det selvfølgelig ofte slik at helt lokale saker har betydning for hva folk stemmer, og lokale kandidater som velgerne kjenner godt kan bety mye som stemmesankere for partiene sine. Dessuten: To år er alltid lenge i politikken.

Samtidig er det noen mønstre: Siden 1971 har det vært avholdt 13 kommunevalg i Norge. Ved ni av dem har det ledende regjeringspartiet opplevd tilbakegang. Og ved tolv av dem har regjeringspartiene samlet sett gått tilbake. Å vinne regjeringsmakt innebærer altså en betydelig risiko for at det påfølgende kommunevalget blir en nedtur.

I 2019 ble Anne Rygh Pedersen ordfører i Tønsberg med støtte fra en koalisjon av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Disse fire partiene sitter i alt med 25 av de 49 plassene i kommunestyret. Hadde mandagens stortingsvalg vært kommunevalg, ville Ap, Sp, MDG og KrF til sammen fått 21 mandater i kommunestyret, og ville vært avhengig av både SV (tre mandater) og Rødt (to) for å samle et flertall.

Anne Rygh Pedersen ville sikkert fått støtte fra de to partiene på ytre venstre, men neppe gratis. Og ville KrF og Sp vært villige til å gi innrømmelser til Rødt? Å samle en så bred konstellasjon bak seg ville ihvertfall blitt en krevende øvelse.

I Færder ble Jon Sanness Andersen valgt til ordfører i en samarbeidskonstellasjon der også KrF, Sp og MDG inngikk, og med støtte fra Felleslista Rødt/SV. I alt 22 av 39 plasser i kommunestyret. Senere trakk Senterpartiet med sine fem mandater seg fra samarbeidet, uten at dette fikk noen direkte konsekvenser for vervene til hverken ordføreren eller varaordfører Richard Fossum (Sp).

Men hadde stortingsvalget mandag vært kommunevalg, ville Sanness Andersen vært avhengig av Sp nok en gang for å få fortsette. Får han den støtten en gang til?

Midt i et surt valgnederlag kan Høyre på øyene søke trøst i at partiet ble størst i alle kretsene i Færder og ville fått to mandater til i kommunestyret hvis dette hadde vært et kommunevalg. Men oppslutningen om Høyre og Frp er samtidig ikke stor nok nå til at de hadde kunnet overta makten uten støtte fra ihvertfall to av sentrumspartiene. Det blir neppe enkelt.

Akkurat nå tyder mye på at kommunevalget om to år blir en jevn og spennenede affære på øyene, der de to blå partiene nok først og fremst er avhengige av egen fremgang hvis de skal få til et ordførerskifte.

Tønsberg, med sin blanding av by, bygd og forstad, er et mer komplekst politisk landskap:

* Kretsene i tidligere Re kommune er fremdeles en bastion for Senterpartiet, som er nær ved å bikke 30 prosent i Ramnes krets. I Revetal, den største Re-kretsen, er bildet jevnere. Her ligger både Sp, Ap og Høyre rundt 20 prosent, med Sp et hestehode foran.

* Lengst øst i kommunen, i kretsene Presterød og Volden er Høyre størst, men i Presterød ligger Ap hakk i hæl.

* Midt i kommunen er Arbeiderpartiet størst i samtlige kretser, men avstanden ned til Høyre varierer sterkt, fra bare 1,3 prosentpoeng i Tønsberg bykrets til nær tolv prosentpoeng i Barkåker/Jareteigen.

Men fordi kretsene der Høyre gjør det bra også er de mest folkerike, er Aps forsprang til Høyre bare på 0,8 prosent totalt, mens Sp er mindre enn halvparten så stort når hele kommunen telles opp. Det er grunn til å tro at både Ap og Høyre om to år setter inn den skarpeste innsatsen i de sentrumsnære strøkene, i Søndre Slagen, Sem og Vear. Her er det mange velgere, her er styrkeforholdet jevnest og her blir nok kampen om ordførermakten avgjort.

I et kommunevalg er det ofte en fordel å ha den sittende ordføreren, som er godt kjent for velgerne. Det vil nok Arbeiderpartiet ha i bakhodet hvis noen skulle foreslå å hente Anne Rygh Pedersen til en post i regjeringsapparatet, slik hun ble i 2005, midtveis i sin periode som fylkesordfører. Riktignok stilte hun som toppkandidat i fylkestingsvalget også i 2007, men den rødgrønne siden tapte valget.

Å holde en stor og sentral bykommune som Tønsberg er nok noe Ap vil sette mye inn på, og marginene kan bli så små at nettopp en god frontfigur kan bli avgjørende. Det må også Høyre ha i bakhodet.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.