Gå til sidens hovedinnhold

Sabrin: Hva er det for slags djevelsk idé at vi skal behandle folk rettferdig?

Hvem kom på den tanken? At det er rettferdig å behandle alle likt?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvem kom på erkesludderet om at loven er lik for alle, sånn at samme revestrek må straffes likt? Hvor naiv må man ikke være for å tro på dette? For det er jo ikke sånn det er. Ethvert menneske som ikke har demontert skallen og går rundt med huet under armen, vet at snakk om rettferdighet er tøv, vås, sludder og bedrag. Det finnes ingen rettferdighet, og det finnes ingen likhet for loven; det er ikke det som er meningen med loven, meningen er å sette skapet på plass. Om det er riktig plass er saken uvedkommende, ja, det er ikke engang ønskelig. Poenget er å skape orden i kaos, det og intet annet. Rettferdighet råder ikke på noe område, det er et tulleord de har funnet på som vil lure oss opp i stry. Folk som ikke ser noe galt med å være lydende malm bruker det ordet. De bråker noe helt forjævlig, men det de sier er støy, støy og atter støy.

Dette tenker jeg på fordi Sabrin skal kastes på dør. Det er angivelig urettferdig å la henne få bli, når andre i liknende situasjoner pælmes ut. For vi må være rettferdige, sånn at ikke andre fortvilte med oppholdstrang får griller i hodet, og da er det ingen annen mulighet enn strenghet. I dette sakskomplekset betyr det at urettferdigheten må bli total, fordi en rettferdig beslutning i Sabrins sak vil skape presedens. Og da risikerer vi å gå på den smellen at systemene vi har laget blir menneskelige. Det går ikke av mange grunner, for eksempel den grunnen at det ikke er bærekraftig. Og hvis det ikke er bærekraftig, er det heller ikke rettferdig, ramler det i rettferdighetsevangelistene. For rettferdighet har omkostninger vi ikke har råd til. Det er dyrt å vise nåde, mens nådeløsheten ikke har andre kostnader enn en ripe i lakken. Og pytt sann, det tåler vi nok; vår humanistiske orden er jo så ripet fra før, at en ripe fra eller til ikke spiller noen rolle.

Derfor truer mageinnholdet med å komme opp når myndighetspersoner messer litaniet om rettferdighet. For hva er rettferdig? Hva er det med vår samfunnsorden som tyder på at den er drevet frem av sug etter at ting må være riktige og rettferdige? Ingenting! Absolutt ingenting!

For de ramlende tønnene som malmfullt taler om rettferdighet, er de samme politikerne som uten å fortrekke en skammens mine administrerer urettferdighet over en lav sko, og som bevilger seg selv privilegier vi andre ikke engang kan drømme om. Og ikke bare det, de forlanger også å bli trodd på at de er gode.

De er ikke det. De er skammelige, urettferdige og onde!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.