Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I sør en kort spaservei rett inn i sentrum og bryggene som går helt til Kanalbroen. I nord er det kort vei til infrastrukturen som tar deg ut til byens jordbruksområder og motorveier sør- og nordover. Mot øst stiger det majestetiske Slottsfjellet opp. Mot vest er byens kanal som lager et skille mellom Tønsberg og Nøtterøy. Et eldorado om sommeren og muligheter for isfiske om vinteren. En gate med hus på begge sider. Små trehus og haver både mot vannet og fjellet.
Byens eldste hus, Bentegården, ligger her. Fra 1700 tallet. I full vigør, nyrestaurert og alt det gamle beholdt identisk med fortiden. Huset har leietager og er eiet av Tønsbergs Arbeiderforenings legat. Et legat som har påtatt seg som oppgave å bevare historien.
LES OGSÅ: Huset til ti millioner ble solgt få dager etter visning: – Det er et populært område
Noen har nok sett sitt snitt til å få kjøpt seg en bolig midt i et av landets mest attraktive boområder. Få hus. Stille og rolig og med en mulig kjempegevinst om man sakte, men sikkert endrer litt på et hus eller flere. Noen sikrer seg en bit av diamanten. En ekstra veranda kan vel ikke skade. En etasje kan vel ikke sjenere noen når det er bare fjell bak. Sakte, men sikkert endres Nordbyen. De styrende myndigheter har så langt kanskje ikke sett faresignalene.
Straffbart andre steder
En slik utvikling er i land i Europa der kulturen tas vare på, straffbart, men her applauderes utviklingen. Det tenkes utelukkende på ny vekst ved nye bygg, flere mennesker og bedrifter inn til byen, men man glemmer at alt dette kan man med letthet få uansett. Uten å ødelegge historien.
Fremtidens attraktivitet må ha sin rot i historien. Se bare på hva Brygga har å si i dag. Den skulle rives og bli noe annet, men heldigvis var det noen som satte foten ned, og i dag omsetter Bryggas bedrifter for flere hundre millioner.
Nå skal det ikke bli restauranter i Nordbyen, men et bomiljø basert på historien. Det vil i seg selv være en stor attraksjon. Tønsberg må stille krav til de som ønsker å anskaffe seg en del av diamanten. Diamanten kan ikke endres. Den skal brukes slik den er. Det skal legges krav til vedlikehold og bruken av de enkelte enhetene. Om 100 år skal vi være like stolte over å ha en bydel som vi besluttet å ta vare på.
Det kan tyde på at de fleste ikke ser på kulturhistorien som noe verdifullt, men stirrer oss blinde på den moderne utbyggingen som først blir kulturhistorie om 500 år. Hvorfor da ikke også beholde det som om 500 år er 800 år?
Myndighetene i Tønsberg og Riksantikvaren bør raskest mulig få frem retningslinjer for hva som ikke kan endres på når det gjelder bebyggelsen i Nordbyen og andre bydeler som bør sikres mot endringer.