Gå til sidens hovedinnhold

Salget av Hydros valseverker er en næringspolitisk skandale

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tidlig i mars sprakk nyheten om at Hydro selger sin enhet for valsede produkter (Hydro Rolling) til det amerikanske spesialfondet KSP Capital Partners. Dermed havner de to valseverkene på Karmøy og i Holmestrand på utenlandske hender. KSP Capital bedyrer at de skal ta vare på driften, men de 630 ansatte blir naturlig nok bekymra for framtida når de nå selges ut av landet.

Dette handler imidlertid om mer enn bare arbeidsplasser og lokalsamfunn. Det handler om hva slags nasjon Norge skal være i framtida. Skal vi være en industrinasjon også når olje- og gassnæringen trappes ned, eller skal vi gradvis la industrien vår forsvinne ut av landet til høystbydende.

Norsk prosessindustri er verdens reineste. Aluminum i Norges produseres med fornybar vannkraft, ikke skitten kull- eller gasskraft. Produktiviteten er høy og arbeidsforholdene i en helt annen liga enn i mange andre land. På valseverkene i Holmestrand og på Karmøy videreforedles aluminiumet slik at det kan gjenvinnes bokstavelig talt inn i evigheten. Dette er akkurat den typen grønn industri som norske politikere snakker om til de blir grønne i trynet av på konferanser og i valgdebatter. Det gir ingen mening at vi setter denne viktige industrien i spill ved å gi fra oss kontrollen til et amerikansk spesialfond som ikke har andre hensyn å ta i livet enn høyest mulig profitt.

Staten er største eier i Hydro og kunne brukt sin eiermakt til å påvirke Hydro til ikke å selge. Men næringsminister Iselin Nybø har følgende å si om eierskapet: «Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.” Denne holdning til statlig eierskap har fått dominere norsk næringspolitikk de siste årene. I stedet for et passivt statlig eierskap som sitter på sidelinjen og ser på at norske selskaper selges til utlandet, så mener Rødt at det trengs en aktiv statlig industri- og næringspolitikk. Målet med statlig eierskap må være å bevare norske arbeidsplasser, sørge for at vi videreforedler råvarer i Norge og at vi aktivt investerer i fremtidens grønne arbeidsplasser. Da vi fant olja var det avgjørende grepet på norsk sokkel at staten gikk aktivt inn både med direkte eierskap til naturressursene og gjennom å bygge opp Statoil. De fleste er i dag enige om at dette var en suksess. Likevel er det påfallende lite vilje til å bruke suksessoppskriften fra den gang. I stedet for å føre en aktiv næringspolitikk, sitter regjeringen stille og ser på at selskaper staten eier selger viktig industri ut av landet.

Hydros norske valseverk går med overskudd, og har gjort det nesten hvert eneste år i et halvt århundre. Når selskapet likevel velger å selge enheten for valsede produkter for 14,2 milliarder kroner, er det fordi de trenger kapital til nye satsinger innenfor «batterier, vindkraft og solenergi». Samtidig som staten har investert 11.000 milliarder oljekroner i utenlandske finansmarkeder og handlegater i London og Paris, mangler altså statseide selskaper her hjemme nødvendig kapital til å gjøre viktige investeringer innenfor grønn industri. Hvorfor er det bedre for våre barn at vi salter pengene deres ned i utenlandske selskaper enn at vi investerer dem i produksjon og industri i selskaper her hjemme?

Rødt mener at staten nå må trekke i nødbremsen og selv kjøpe valseverkene i Hydro. Det kan være et steg i riktig retning for å bli kvitt statsallergien og gjenreise en aktiv industri- og næringspolitikk.

Kommentarer til denne saken