Noterer meg at avfallsselskapet NOAH sier seg overrasket over at svenske miljømyndigheter har kommet fram til at behandlingsprosessen som foregår på Langøya faller inn under kategorien deponering og ikke resirkulering.
Jeg tror de fleste lekfolk synes dette er innlysende. Å blande flyveaske, avfallssyre fra Kronos Titan og andre avfallsfraksjoner, for så å dumpe det hele i et hull på Langøya er vel neppe 'resirkulering'.

Nå får vi vite at Storbritannia kom til samme konklusjon tidligere i år og stoppet planlagt storeksport av flyveaske til Norge. All ære til UK!
For 17 år siden ba NOAH Miljødirektoratet om å gi behandlingsprosessen deres R-status. Som vanlig hadde Mdir ingen innvendinger mot NOAHs ønske. Dette har surret og gått i alle disse årene, med det resultatet at avfallsselskapet har kunnet importere alt det farlige avfallet de har greid å få tak i. Det er på høy tid at noen tok seg tid til å ta en nærmere titt på praksisen.



NOAH og Miljødirektoratet hevder at NOAH utfører et viktig samfunnsoppdrag, men vi har lenge sett at Langøya har blitt fylt opp på rekordtid, til tross for flere utvidelser. Nå råder det krisestemning. Det er snart ikke mer hull å putte smørja i. Miljødirektoratet vurderer i disse dager om 'rehabiliteringen' av Langøya nå kan foregå i høyden (over havnivå). Holmestrand kommunestyre har enstemmig sagt nei til denne 'løsningen'. Så får vi se om lokaldemokratiets stemme blir hørt.

At Norge har vært attraktivt som Europas dumpingplass for farlig uorganisk avfall, ser vi også av at NOAH har kunnet tilby 'gode priser'. Det faktum at det ikke er innført deponeringsavgift her på berget, gjør at NOAH har kunnet være svært så konkurransedyktige på pris i forhold til opprinnelsesland eller andre steder i Europa.

Nå er det bare å håpe at andre land som sender flyveaske til Langøya også tar en vurdering av om dette er riktig.

Irland og Litauen er blant disse landene. Det er foreløpig ikke enorme mengder fra Litauen, men NOAH har inngått avtaler som gjør at dette vil endres raskt - informasjonen jeg har lest derfra, som går ut til eksportører og innbyggerne, gjør at jeg blir ganske indignert. Det opplyses om at Norge setter SÅ STOR PRIS på deres flyveaske, Litauen gjør oss en enorm tjeneste. Vi har nemlig ei øy i Oslofjorden som har vært helt ødelagt etter kalksteinsuttak. Flyveasken er med på å restaurere denne øya, vi trenger den for å føre øya tilbake til fordums prakt. Nordmenn er så takknemlige for denne hjelpen! Hvem er det som har gitt dem denne idéen?

Grådighet er vel det eneste ordet for hva som motiverer NOAH. Har noen rett til å tjene seg søkkrike på å forurense vår felles arv for all framtid? Skal en le eller gråte av dette? Det er for sent å redde Langøya, men når skal myndighetene innse at dette ikke kan fortsette?

Fornuften må seire.