Tivoli, det er spennende det

FARGERIKT: Det hele startet med at Sjøbodteaterets unge skuespillere fikk slippe løs i kostymelageret en gang i september. Resultatet ble «Tivolinatten». Foto: Kirvil Håberg Allum

FARGERIKT: Det hele startet med at Sjøbodteaterets unge skuespillere fikk slippe løs i kostymelageret en gang i september. Resultatet ble «Tivolinatten». Foto: Kirvil Håberg Allum

Artikkelen er over 7 år gammel

Sjøbodteateret Gro Dahle og ensemblet «Tivolinatten» Papirhuset teater Anmeldt av: Fredrik Rütter

DEL

Hvilken fantastisk og kreativ idé det var å slippe Sjøbodteaterets unge skuespillere løs i kostymelager en gang i september. Der fikk de fikk lov til å velge sitt drømmekostyme eller rekvisitt.

Del på Facebook

Det de valgte skulle være utgangspunktet for deres neste rolle i vårens oppsetning. Neste skritt var å få forfatteren Gro Dahle med på laget slik at hun kunne utforme et grovmanus. Det skulle bygge på skuespillernes valg i lageret. Hun kom opp med fem ideer. Sammen med ungdommene ble et av hennes forslag valgt, og dermed begynte forestillingen «Tivolinatten» å se dagens lys.

BILDESERIE: Se flere bilder fra forestillingen

Det å få lov til å være med på en slik prosess er noe en bare kan misunne de atten unge skuespillerne, og teamet rundt det hele. Valg skal tas, veiene å gå er mange, og hvor en havner til slutt vet en først når valgene er prøvet ut, men spennende må det ha vært å være med på. Når Sjøbodteateret har valgt denne spesielle innfallsvinkelen til å utvikle et nytt stykke, er det ikke sluttresultatet som er det viktigste, men selve prosessen. Blir det bra, så er det bare en skikkelig bonus å ta med seg.

Hva bedre kan det da være når resultatet, forestillingen, lander trygt og godt, og ensemblet og Gro Dahle har klart å sy sammen en sjarmerende og morsom forestilling. I «Tivolinatten» treffer vi snille mennesker. De har ett ønske, som er å glede sine medmennesker med sin evne til å underholde. Buktaleren er forelsket i dukken sin. Damen med skjegget kommer ut på scenen til publikums store forferdelse, mens verdens sterkeste mann er selvfølgelig den minste av dem alle. Deres totale motsetning er den skumle don Vito Nicólo Deluca Salvatore Moretti Scaletta. Joda, forestillingen er tross slike skumle typer full av humor. Scaletta, for enkelhetens skyld, og hans banditter, terroriserer den lille landsbyen som arrangerer tivoliet en gang i året, og til slutt får de heldigvis smake sin egen medisin.

«Tivolinatten» har mye sjarm, fantasi og enkelte morsomme overraskelser, og det er tydelig at den enkelte skuespillers valg i kostymelageret har passet alle. De gir virkelig inntrykk av at de trives utmerket i rollene, noe som er sterkt medvirkende til at det har blitt en underholdende «Tivolinatt».

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags