Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Corona, restriksjoner og anbefalinger. Hva er det som opptar oss om dagen? Jo, det er pressekonferanser og artikler, nye restriksjoner og anbefalinger. Om Corona. Vi tenker på hvilke konsekvenser denne pandemien vil ha for fremtiden vår, og vi tenker på hvor slitsomt hverdagen er. Slitsom fordi vi ikke får spille håndball eller gå på jobb. Slitsom, fordi ting ikke er som før.
Hjernen har en enorm kapasitet. Men, det er begrenset hvor mange tanker en kan ha, og hvor mye man kan fokusere på av gangen. Så hva skjer egentlig når alt vi konsentrerer oss om for tiden er pandemi, sykdom og smitte? Kan det være at vi glemmer å fokusere på andre viktige tema eller situasjoner rundt om i verden?
Om vi ser ett år tilbake i tid, så hadde vi nok ikke tenkt at hverdagen fortsatt skulle se slik ut, som den gjorde da. Men, hva er ett år sett i den store sammenhengen. Mennesket har vært på jorda i hundretusener av år, og hva er da ett år sammenlignet med det?
Hva hvis vi zoomer oss ut fra Corona og restriksjoner, og tenker på det store bildet. Hva vil ett eller tre år med pandemi ha å si for verden? Mange tragiske dødsfall selvfølgelig, nedgang i økonomien også, men sivilisasjonen overlever. Den gjør jo det.
Så selv om ting ikke er som før, så finnes det jo noe verre, faktisk. Det finnes verre ting enn å ikke få spille håndball eller gå på jobb. Det finnes et alternativ der det ikke går å gjøre noen av delene. Hvorfor? Jo, fordi det ikke finnes folk til å drive med det.
Jo, fordi, ikke i vår tid selvfølgelig, så kan det komme til et punkt der alt går til helvete. Ikke til helvete i form av at polet holder stengt, men til helvete i form av at jorda stenger permanent. Til helvete slik at ekstremvær og klimaforandringer ikke kan reverseres.
Så hva skal vi velge og fokusere på? Hvor skal fokuset vårt være, og hva skal vi bruke tiden vår på. Vi vil jo selvfølgelig være mest opptatt av hvordan hverdagen vår er akkurat nå, og sånn vil det nok alltid være. Men, hva om vi bruker den kjedelige tiden vi er inne i nå, på å få noe godt ut av den, noe godt for både oss og de som kommer etter oss. Hva om jeg lærer bestefar å gjenvinne, via FaceTime. Og du bruker tiden hjemme på å lage en ny vegansk rett? Hva hvis vi alle tar et ansvar og finner ut hvilke tilpasninger hver enkelt kan klare å ta, for å sammen hjelpe kloden og klimaet vårt?
Både følelsen av å hjelpe kloden og hverandre, sammen med å lære noe nytt, og føle at vi sammen jobber mot det samme, tror jeg vil være utelukkende positivt for alle. Det trenger ikke være så omfattende eller stort, men, jeg tror vi alle har godt av å rette fokuset vårt i en ny retning slik situasjonen er nå.
Vi har alle et ansvar, og man trenger ikke gjøre noen drastiske endringer. Men, hvis vi alle dytter litt i den riktige retningen nå, så vil det betale seg så enormt for dem som kommer etter oss. Og den følelsen der, den er fin å leve med.
Så selv om det føles slitsomt nå siden ting ikke er som før, så må vi ikke glemme at det kunne vært, og det kan bli så mye mye verre.