Send kuttkonsulenten hjem til koronakrisen er over

– Kommunen gjennomfører nå et stort eksperiment, mener Olav Sanness Vika.

– Kommunen gjennomfører nå et stort eksperiment, mener Olav Sanness Vika. Foto:

Av

– Vi har både en smittekrise og en sosial krise, skriver Olav Sanness Vika (SV).

DEL

MeningerNå må vi politikere gi tydelige signaler om at fokus må være på de eldre, unga, syke og sårbare, ikke på kutt. Det kommer jeg til å ta opp i formannskapsmøte til onsdag.

Rett før koronakrisa slo inn over Tønsberg kommune, hadde vi allerede halvveis gått i panikk over overforbruk i hjemmetjenesten og psykisk helse- og miljøarbeid. Beskjeden fra politikerne var; kutt i tjenestetilbudet – gi mindre og mer målretta tjenester. Handlingsrom 2024, har same oppskrift: Kutt i tjenestene til eldre og syke. Dette er feil fokus nå.

Vi har både en smittekrise og en sosial krise. De eldre og ansatte skal skjermes for smitte, og familie og barnebarna. Det er nødvendig, men mennesker er å blir et sosialt vesen. Nå må hjemme hjelperne ta tid til en ekstra prat, vaske godt og være tilstede. Det er det motsatte av å konsertere seg om kjerneoppgaver.

Flere er redde og sosialt isolerte, og vi må finne ut hvem som har behov for noen ekstra. Ressurser må settes inn for å ringe og oppsøke de sårbare på å gi informasjon og tips om selvivaretagelse. De friske klarer å ringe hjelpetelefonene – de sårbare blir fort handlingslamma og redde. Vi får trolig dekket en del gjennom krisepakkene, men uansett må fokuset nå være på folk, ikke kutt. Utover de eldre, er det mange sårbare unger vi må kontakte. Det er ikke alltid å greit for alle å være isolert i egen familie. Lærere og barnehageansatte veit fort hvem de er snakk om. En ting er barna i barnevernet og med funksjonshemming – de må vi følge opp. Utfordringen er alle de andre, som noen veit om, men som ikke er en sak i et system. Lærere og barnehageansatte veit hvem de et snakk om, og bør oppfordres til å ta en telefon.

Det er ikke nå vi skal bruke tiden på snakke med kuttkonsulenten, kommunen har leid inn. Om det finnes resurser til å tenke og utrede, er det helt greit, men de som leverer tjenester skal ha fokus på det, ikke forstyrres av hvordan gi mindre. Nå blir det helt feil. Nå skal vi gjøre jobben – og gi folk den hjelpa de trenger.

Akkurat nå møter jeg plakter om ta ansvar, ikke komme på besøk – og holde avstand. Far bor i omsorgsleilighet så jeg må handle og vaske – så kontakt med han, er det. Jeg har derimot ikke hørt noe fra hjemmetjenesten. Det er forståelig, siden i den første fasten handler det om takle krisen, og unngå smitte. Samtidig vil utfordringene fortsette, og sosial isolasjon er ikke bra. Istedenfor fokus på framtidige kutt, bør tildelingskontoret og de som er på hjemmekontor og i karantene kanskje settes til å snakke med de pårørende. Hva er ståa, hva trenger deres bestefar, eller mann.

Kommunen gjennomfører nå et stort eksperiment. Våre brukere må selv drive veiledning per telefon eller på avstand. Vi snur oss rundt, og vil trolig også jobbe både smart og riktig. Når vi har landet på andre siden, kan vi begynne jobben med å se på vårt tjenestetilbud. Da må vi samle inn erfaringene. Hva gjorde vi som var smart og bedre. Hva gjorde vi annerledes, og hva kan vi lære. Jeg trur vi kan komme styrket ut av dette, men alt til sin tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags