Gå til sidens hovedinnhold

Siden koronaen kom, har vi hatt et eksperiment her hos oss: Hvor lenge kan vi unngå Tønsberg sentrum?

Jeg har lest noen si at man ikke skal snakke ned Tønsberg, ikke kritisere byen så fælt. Hvorfor ikke?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For å bevare småbyatmosfæren? Faktaopplysning: den er borte. For ikke å disse politikerne, som sliter for samfunnet? Fakta: det er ikke idealisme og godhet som driver alle. Politikerlønningene i det nye fylket har vist oss det motsatte. Det er bare å lure på hvor heftige «vennetjenestene» egentlig er, om noen skulle finne på å pirke i den rosa glasuren.

Stikker man seg fram, må man tåle kritikk. Folk som avgjør ting som angår oss alle, bør tåle kritikk. Selv bloggere og alle slags fruer må det. Dessuten kritiserer man det man er opptatt av, og kritikk av byen betyr at vi er glad i den. Det er bra noen er det, for utenfra ser det ut som den er uelsket av folk i styre og stell.

Siden koronaen kom, har vi hatt et eksperiment her hos oss. Hvor lenge kan vi unngå Tønsberg sentrum? Byen er ikke hyggelig lenger, det er kø, det er håpløst å parkere og butikker forsvinner fortere enn vi blunker. Dessuten blir det mindre trær og mer granitt. Vi gruer oss til å stå øverst på torget og se mot brygga uten å se noe grønt.

Så vi fant andre løsninger, og Kjølners har vi vært i sentrum fem ganger siden koronaen kom. Det har gått fint.

Les også

Kvinne gjemte to flasker sprit under spedbarnet i vogna

Det er et par kinkige ting, men ikke uoverkommelig. Fastlegen og tannlegen er i byen, men vi har heldigvis ikke rent ned dørene der. Biblioteket og bokhandlerne? Det fins bokhandlere og kafeer utenfor byen, og klær og gitarstrenger på nettet. Frisøren er også i byen, men uten bokarrangementer drives hjemmefarging og hårsaks er kjøpt.

Vinmonopolet er en nøtt, en poltur i ny og ne er nødvendig. Hvordan ellers drømme seg bort til en fortauskafe i Roma eller en fiskerestaurant i Hellas? Det er da vi slenger oss i bilen og oppsøker nærområdene. Og polturen kombineres med en rusletur på strand eller i skog.

Som heterofil, voksen, hvit kvinne bør jeg ikke skrike for høyt. Jeg skriver lun krim, dyrker pelargonier og har to katter, og kan lett havne i «cat lady»-boksen. Men jeg snakker likevel, og bildet er mer komplisert. Om jeg sier at jeg elsker rock som røsker, har lite autoritetsangst og ofte tenker morderiske litteratur-tanker, er jeg ikke like lett å plassere. Men det er da det blir gøy. Det er også da planleggerne sliter med oss. Det er lett å bygge likt om alle er like.

Det skorter på forståelsen når kommuneansatte sier «vi tror ikke vi får klager», når de setter anti-måke-pigger langs gangbroen. Hva? Selvsagt får dere det! Har dere hørt om dyrevelferd? Omdømme? Fuglene skader seg på det. Få piggene ned! Eller tror man at folk roer seg? Jeg lover å nevne piggene i en bisetning i hver eneste spalte heretter.

Les også

Gangbrua er full av fuglebæsj: – Det blir mye ekstraarbeid

Jeg skulle ønske folk sa fra mye mer. Når naboen leier ut ulovlig og setter skattesystemer og andre systemer på spill, håper jeg du sier fra. Når kommunen fjerner trær i byen og gjør det kaldt og goldt, håper jeg du bryr deg av hensyn til fugler og miljø. Når utbyggere griner seg til ekstra etasjer og ødelegger bymiljøet, håper jeg du reagerer. Når bestemor og barn blir slett behandlet, bry deg! Feller naboen et eiketre som kunne ha vokst i 200 år til, håper jeg du hyler høyt! Gjør noe for insekter og ren luft som skal hjelpe barnebarna våre. Luller vi oss inn i tanken om at alt er bra, svikter vi oss alle.

Vi får den kommunen og de politikerne vi fortjener. La oss håpe noen av dem tør å vise hva de står for. Det er ingen menneskerett å bestemme over oss andre, og heller ingen menneskerett å være overbetalt politiker.

Kommentarer til denne saken