Hærsjefen med tordentale: – Sør-Norge er ikke trygget godt nok

Sjef Hæren, generalmajor Odin Johannessen, talte mandag 18. mars i Oslo Militære Samfund. Dette bildet er fra 2016.

Sjef Hæren, generalmajor Odin Johannessen, talte mandag 18. mars i Oslo Militære Samfund. Dette bildet er fra 2016. Foto:

Av

Norske interesser i Sør-Norge ikke er godt nok sikret, mener sjefen i Hæren, Odin Johannessen. Han ønsker seg en ny brigade for å trygge hele landet.

DEL

– Uten en betydelig styrket hær, halter forsvaret av Norge. Vi har ikke stor nok evne til å løse de utfordringene vi har i oppdrag å håndtere, sier han til NTB.

Mandag kveld talte generalmajor Johannessen til Oslo Militære Samfund. I talen etterlyste han mer og bedre luftvern, en dedikert helikopterkapasitet, evne til å håndtere kjemiske trusler som i Skripal-saken i England, samt en ny brigade i Sør-Norge.

– Ikke trygget godt nok

Per i dag har hæren én brigade, Brigade Nord, som består av totalt åtte bataljoner og ett kompani med militærpoliti som utgjør selve kjernen i hæren. Brigaden har vært Norges eneste siden 2005, da brigade 12 ble lagt ned, og i 2003 da tre brigader ble lagt ned.

Johannessen sier at en ny brigade med utgangspunkt på Østlandet er nødvendig for å trygge hele befolkningen. Han mener at norske interesser, befolkning og territorium i Sør-Norge ikke er trygget på en god nok måte.

– Det er sør og øst i landet vårt at det store flertallet av befolkningen befinner seg, samt at det faktisk er hvor landet styres fra, sa han i talen mandag kveld.

Kritiserer forsvarets langtidsplan

I februar la Forsvarets Forsvarsinstitutt (FFI) fram en ny rapport med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret. I rapporten kom det fram at gjeldende langtidsplan har store operative mangler.

Johannessen mener at planene peker i riktig retning, men at de ikke lar seg gjennomføre økonomisk.

– Jeg mener at langtidsplanen som er lagt, er underfinansiert, og derfor vil den ikke kunne bygge opp hæren slik at den er i stand til å løse oppdragene vi har, sier han.

Hærsjefen reagerer særlig på at planen ikke gir hæren rom for å ha nok stående styrker, at de ikke får fornyet viktige våpen raskt nok, og at dette har vært kommunisert i en årrekke uten at signalene har blitt tatt på alvor.

Større behov for NATO

Til Oslo Militære Samfund brukte Johannesen også taletid på utfordringene som utspiller seg internasjonalt, og pekte på økt risiko for en «stormaktskonfrontasjon» som den mest fremtredende.

NATO har den siste tiden ytret tydelige krav overfor medlemslandene om å øke forsvarsbudsjettet. Norges budsjett var i fjor på 1,59 prosent av BNP, en nedgang fra 1,61 prosent i 2017, og klart under NATOs 2-prosentmål.

– Hæren må bli større fordi behovet for å trygge Norges befolkning, territorium og interesser har blitt større. Samtidig har behovet for en solid støttespiller i NATO blitt større, sier han.

Hvis 2-prosentambisjonen nås i 2024, vil budsjettet ligge på omkring 76 milliarder kroner, ifølge FFI-rapporten. Hærsjefen mener Norge vil komme i en vanskelig situasjon om ikke bevilgningene styrkes.

– Det veldig alvorlig hvis vi aksepterer at vi ikke leverer det vi har sagt. Da reduserer vi alliansens effekt hos potensielle motstandere, sier Johannessen.

Artikkeltags