Ifølge Tønsbergs Blad 5. januar har utbyggeren, Format Eiendom, fått et nytt arkitektfirma, Børve Borchsenius Arkitekter, som tydeligvis har hatt behov for å endre det tidligere prosjektet til Ola Roald Arkitektur. Prosjektleder i Format Eiendom, Gaute J. Tjøm, uttaler til avisen at de har prøvd å videreføre den sjøbodinspirasjonen som det forrige arkitektfirmaet hadde lagt inn i sine tegninger.

Sjøbodarkitektur, ja. Det høres fint og veldig tradisjonsforankret ut, noe i retning av sjøbodene i Trondheim og Bergen. Et raskt blikk på de nye skissene får enhver assosiasjon om sjøboder til å fordufte. Det er godt mulig at arkitekten har tenkt på sjøboder, men ikke når vedkommende har tegnet disse massive og malplasserte boligblokkene. Her er det ingen synlige referanser til sjøboder, med mindre man mener at sjøen og sjøkanten er en del av arkitekturen.

LES OGSÅ: Snart går startskuddet for bygging og salg av boligene i vannkanten: – Hundrevis av interesserte

Tilsnikelse

Det forundrer meg ikke om arkitekt og utbygger tenker i de baner, som i praksis betyr at de skryter på seg en historisk byggeskikk utelukkende basert på byggenes plassering i landskapet. Dette samtidig som de tilsniker seg de kvaliteter som kunne ha blitt et verdifullt og sjønært fellesområde. Her dreier det seg om en estetisk tenkemåte som bare befinner seg i arkitektens tanker og i utbyggers markedsføring.

På fagspråket kaller man det en konseptuell estetikk, fordi det er en uærlig skryteestetikk som bare befinner seg i arkitekt og utbyggers hode, men sjelden blir realisert i selve blokkbebyggelsen. Vi ser det samme i byens kanalområde, som stadig blir mer ødelagt av heslige høyblokker. Med en slik utsikt er det ikke så rart at folk drikker seg fulle på Brygga. De ser rett inn i Kaldnes-bebyggelsens arkitektoniske mareritt.

LES OGSÅ: Eiendomskongene betalte til sammen 12 millioner i skatt i 2021 – nå har den ene flyttet til Sveits

Helt på trynet

Nå skal marerittet fortsettes i Hjemseng Brygge der de nye arkitektene til Format Eiendom har skrellet bort den modulerte og varierte blokksilhuetten i Ola Roald Arkitekturs prosjekt, og samlet bebyggelsen i et mer massivt og kompakt kasernekompleks. Arkitektonisk sett danner blokkene en samlet og sluttet enhet, et visuelt fremmedelement sett fra sjøen og i forhold til det flate landskapet omkring. Selve blokkarkitekturen har karakter av dusinvare på utsalg, her er ingen vesentlig visuelle variasjoner eller estetiske kvaliteter.

Det mest iøynefallende er den massive og kompakte blokk-karakteren. Vi ser ingen synlige forsøk på å tilpasse seg de bebygde og naturgitte omgivelsene, slik lov og plan krever. Arkitekten har ikke gjort noe forsøk på å avtrappe i høyden og løse opp massiviteten i blokkstrukturen, slik at byggeprosjektet kunne kommunisere med omgivelsene på en respektfull måte. Nei, her er det null tilpasning, bare en komisk fargelegging av blokkene som visuelt sett er helt på trynet.

LES OGSÅ: Boplikt for en levende kystkultur

Skrytespråk

Format Eiendom har ikke akkurat lagt seg i selen for å skape en tilpasset arkitektur, men mye kan oppnås i selve markedsføringen. Det er her den konseptuelle estetikken blomstrer og skrytespråket eksellerer i positive karakteristikker. Siden salget av leiligheter starter lenge før de er bygget ferdige, får skrytespråket fart på omsetningen. Som nevnt er denne estetiske skjønnmalingen konseptuell, slik den er perfeksjonert på kunstfeltet. Her kan kunstnerne levere alt fra skrap til søppel, som gallerister og kritikere fyller med språklig mening og konseptuell estetikk.

Slike konseptuelle karakteristikker høyner naturligvis den kunstneriske statusen, dermed også salget av utstilte verker. På arkitekturens område har den konseptuelle estetikken blitt stadig mer populær. Den inngår nå som en viktig strategi i markedsføring og salg av leiligheter, men den har også en særlig relevans i kontakten med de kommunale myndigheter. Her skal byggeprosjektet «selges» til saksbehandlere og politikere som langt fra er upåvirkelige for utbyggers skryteestetikk.

LES OGSÅ: Ble overrasket da noen snudde om boplikt: – Det mener jeg er uheldig

Selv om boligblokkene både er stygge og malplasserte, blir de fremstilt i byggesøknader som estetisk tiltalende, miljøskapende og på et eller annet vis tradisjonsforankret. Om ikke sjøboder så er det stedsbasert kanalkultur.