TØNSBERG: Det har vært en heftig debatt etter at Jakob Semb Aasmundsen holdt sin 17. mai-tale der han snakket om både homofili, feminisme og tro, men først og fremst om toleranse.

Talen falt ikke i god jord hos enkelte av tilhørerne.

På Tønsbergs Blads nettsider har det kommet mange reaksjoner. De uttrykker støtte til Aasmundsen, men ikke alle er enige. Nå har også Velforeningenes fellesråd Tønsberg kastet seg på, og på vegne av sju velforeninger levert klage til ordføreren på talen. 

Velforeningenes fellesråd Tønsberg la inn denne kommentaren på avisens Facebook-sider: «En bør også respektere at andre har et helt annet syn. Det bør tas til ettertanke !» og «Opprettholder respekt at andre har et annet syn! Folk gikk fra 17.mai-arrangementet!».

LES OGSÅ: 19-åring hovedtaler 17. mai

Det er Ulf Dahl, leder av Velforeningenes fellesråd Tønsberg, som på fellesrådets vegne har kommentert i debatten. Dahl forklarer dette slik.

– Det er barnas tog og barnas dag. Vi skal ha toleranse. Jeg har lest talen flere ganger, og det er ikke et ord om politikk i den. Det var flere som tok med seg barnebarna sine og gikk fra talen, sier Dahl.

Han forteller at det er kommet klager fra flere velforeninger etter talen.

– Jeg har mottatt klager fra sju velforeninger og jeg har viderebragt dette til både ordfører, varaordfører, 17. maikommiteen og informasjonssjefen i Tønsberg kommune. Vi ber om at kommunen sjekker nøye hvilken taler som skal brukes, sier han.

LES OGSÅ: – Det oppleves surrealistisk

Fått reaksjoner

Etter at Velforeningenes fellesråd la ut kommentarene sine på Facebook, har det kommet flere reaksjoner.

– Ja, det har vi fått. Det er den typen mennesker som er på Facebook i denne saken som er lite tolerante. De har ikke toleranse for at andre har annet syn enn dem. Jeg har ingen ting i mot ham (Jakob Semb Aasmundsen, journ.anm), men dette var feil tid og sted, rett og slett.

Mottatt klagen

Lederen av 17. maikomiteen, Tove Kværne, bekrefter at hun har mottatt henvendelse fra Velforeningenes fellesråd Tønsberg.

– Vi har alle ulike verdisyn og vi må akseptere at vi er forskjellige. Tidligere år har både biskoper, fylkesmann, stamhusbesitter og andre holdt talene. I år valgte vi noe annet. For to år siden feiret vi 100-års jubileet for at kvinner fikk allmenn stemmerett. Jeg antar at den talen som da ble holdt, ville ha støtt noen for rundt 200 år siden, sier hun.

LES OGSÅ: Redaktøren mener: Toleransetesten

Om kritikken fra Velforeningenes fellesråd, sier hun:

– Vi har ikke tidligere år sensurert taler eller instruert talerne, sier Kværne.

Hun mener vi må løfte blikket og se fremover.

– Det er fint vi får en debatt. Jeg har fått positive tilbakemeldinger fra fire prester i statskirken og fra ungdom som sier det er bra at noen tør å ta dette opp. Partipolitikk hører ikke hjemme på denne talerstolen. Jeg beklager hvis noen føler seg krenket av ordene som ble sagt. Kan hende vi ikke har så mye toleranse som vi tror, sier hun.

– Dette er pinlig for Tønsberg

Frank Aarebrot er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han underviste hele landet da han holdt en 200 minutter lang forelesning på NRK i forbindelse med grunnlovsjubileet i fjor. Aarebrot er ikke nådig i sin kritikk av de som mener talen er problematisk:

– Dette sier meg at Tønsberg riktignok er Norges eldste by, men fremdeles en småby. Dette er mer pinlig for Tønsberg enn for landet, vil jeg tro, sier Aarebrot.

Han mener at i de større byene som Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim og med Stavanger ville dette vært helt en helt ukontroversiell tale.

– Disse byene rundt Oslofjorden er tydeligvis kommet i en bakevje. Det minner meg litt om den gamle svenske vitsen: Den er om piloten på SAS-flyet fra Stockholm til Oslo som varsler passasjerene om at de nå går inn for landing i Oslo, vennligst skru klokken ti år tilbake. Tønsberg ligger tydeligvis 10 år etter. Dette med å rote seg borti hva folk gjør på soveværelset gidder ikke en gang KrF å holde med på lengre. Det er pinlig at borgerskapet i Tønsberg til og med ligger etter KrF. Som urban og høyt utdannet borger av Tønsberg ville jeg følt dette som en pinlig sak, sier Aarebrot.

Johan Tønnesson er professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Sammen med Kirsten Sivesind har han publisert en rapport der de har analysert tretti 17. maitaler holdt av skoleelever i Norge i 2011 og 2012.

– Må være rom for usedvanlige taler

Han mener Jakob Semb Aasmundsens tale helt klart skiller seg ut fra mengden, men at dette også hører hjemme på 17. mai:

– Dette er en usedvanlig tale, men jeg synes at det må være rom for usedvanlige taler på 17. mai. Når unge mennesker inviteres til å aktualisere 17. mai, må man gi stort rom for at man gjør det på sin måte, sier Tønnesson.

Hvis han likevel skulle komme kritikerne litt i møte, går det på at Semb Aasmundsen kunne brukt grunnloven som et utgangspunkt for at han bruker ytringsfriheten på denne måten på denne dagen.

– Vi har jo en revidert ytringsfrihetsparagraf i grunnloven som har med seg det gamle uttrykket om at enhver har rett til en frimodig ytring. Og det er jo nettopp dette han gjør.

– Hvorfor tror du folk reagerer på denne talen?

– Jeg tror at for mange er det viktig å ha 17. mai som en apolitisk dag, som kan samle alle. Når det gjelder homofilispørsmålet, som han selv mener er det mest kontroversielle, så er det helt klart fremdeles forbundet med politisk strid. Dette er nok årsaken til at mange reagerer. Men det er lang tradisjon for å ha 17. mai som en politisk kampdag, og da skal vi ikke nødvendigvis tilbake til slutten av 1800-tallet. For at grunnlovsdagen skal fornye seg så er denne type initiativ man har tatt i Tønsberg, at man lar en ung mann komme med frimodige ytringer, en god idé.

– Hvorfor har 17. mai blitt en apolitisk dag?

– Det er nok fordi det er mange som kjenner behov for at dagen skal være nasjonalt samlende. Det synes jeg også det er gode grunner til. Men som vi har pekt på i vår studie, blant annet med et eksempel fra Haugesund der to jenter kritiserte skolen, så brukte de grunnloven for å gjøre nettopp dette. Det vil si: De markerte lojalitet mot nasjonen og landet, samtidig som de brukte grunnlovsdagen som en anledning til å ytre seg. Denne dobbeltheten er det viktig å ta vare på, sier Tønnesson.

Ordføreren: – Dette er innenfor

Ordfører Petter Berg (H) var selv til stede da Aasmundsen talte på nasjonaldagen. Han viser til at 17. mai handler om ytringsfrihet, og at det er viktig å sette budskapet til taleren i en slik kontekst.

– Når man feirer grunnloven og den friheten som ligger i den, mener jeg denne talen ligger innenfor det man må kunne akseptere. Selv om talen kunne oppleves som provoserende i formen, så mener jeg taleren klarte å sette alt inn i en god sammenheng. Man trenger nødvendigvis ikke å være enig i alt, sier Berg.

– Mener du at Velforeningenes fellesråd overreagerer?

– Dette var ingen vanlig 17. mai-tale, og det er sikkert grunnen til at mange ble overrasket. Men hvis man tenker rolig over hvilket grunnlag man feirer nasjonaldagen på, så mener jeg dette er innenfor.