Skilsmissedatoen nærmer seg for Vestfold og Telemark. Skal ekteskapet ende med katastrofe for Vestfolds øyesten Færder? Færder kommunestyre har sagt nei til Norsk Havvind AS' havvindprosjekt Skaga, som er planlagt med om lag 9 kilometers avstand til Færderkysten, i et område som er særdeles viktig for både sjøfugl og trekkfugl.

Fylkesdirektøren har imidlertid anbefalt at vindkraftplanene skal utredes, og flertallet i hovedutvalg for klima, plan og areal i fylkeskommunen, som ledes av vindkraftentusiasten Ådne Naper (SV), sier ja. Onsdag 8. mars skal fylkestinget fatte vedtak i saken. Nå må fylkespolitikerne være våkne og gjøre det som skal til for å beskytte Færder-naturen. Det å si ja til utredningen, vil i praksis være å gi fra seg kontrollen.

LES OGSÅ: Ny kraft – til hvilken pris?

Annen lov gjelder

Når havvindanlegg etableres utenfor grunnlinjen (om lag 1 nautisk mil fra land, utenfor de ytterste skjærene), gjelder ikke plan- og bygningsloven, men havenergiloven. Havenergiloven har andre regler knyttet til konsekvensutredninger. Når det konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven er formålet med forskriften «å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres» (https://lovdata.no/forskrift/2017-06-21-854/§1).

LES OGSÅ: Tønsberg-kvinne i lenker mot vindparken på Fosen

En konsekvensutredning etter havenergiloven/havenergiforskriften er i realiteten et åpningsvedtak. Hvis fylkeskommunen sier ja til konsekvensutredning av Skaga-prosjektet er det i praksis et ja til utbygging. «Før opning av område etter første ledd kan skje skal det utarbeidast konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiingane skal inkludere vurderingar av miljømessige og samfunnsmessige konsekvensar av fornybar energiproduksjon, så som konsekvensar for andre næringsinteresser», heter det blant annet i havenergiloven (https://lovdata.no/lov/2010-06-04-21/§2-2.)

LES OGSÅ: Vi må utrede vindkraft til havs!

I havenergiforskriften står det blant annet følgende om konsekvensutredninger: «Med prosjektspesifikk konsekvensutgreiing er meint konsekvensutgreiing for det aktuelle energianlegget som har som føremål å avdekke relevante fordelar og ulemper ved eit energianlegg før etablering, og vurdere verknadane av ei eventuell utbygging og føreslå avbøtande tiltak» (https://lovdata.no/forskrift/2020-06-12-1192/§2). Å ikke bygge ut det aktuelle området, fordi det går for mye ut over miljø, naturverdier og/eller andre næringer og interesser, framstår altså ikke som noen reell valgmulighet.

LES OGSÅ: Ja til solkraft – også i Tønsberg

Ofrer naturmangfoldet

Vi står i en utfordrende tid med klimaendringer og behov for ny energi. Men minst en like stor utfordring, som skjer fryktelig raskt, er tapet av natur og biologisk mangfold. Det finnes to kode rød-rapporter fra FN, klima og naturmangfold. Nå er vi som samfunn i ferd med å ofre naturmangfoldet for å redde klimaet. Vi løser ingenting med det. Begge deler må løses samtidig. Derfor er det ubegripelig at man kan planlegge for omfattende vindkraftverk midt i de store trekkrutene for fugl.

LES OGSÅ: Senterpartiet vil utnytte rettigheter fra 1917 til å skape ny energi: – Med dagens høye kraftpriser, bør vi bruke de mulighetene vi har

Millioner av fugl krysser hvert år Skagerrak to ganger i året rett gjennom der det er planlagt havvindanlegg. Dette er fugl av et utall arter hvorav noen har hatt en voldsom tilbakegang i flere år. Av den en gang så vanlige rødvingetrosten er det nå bare prosenter igjen av de opprinnelige bestandene. Dette er eksempel på en art, av mange, som krysser Skagerrak rett gjennom de planlagte havvindanleggene. Det er òg en art, av mange, som trekker om natten og i den høyden rotorene vil svinge. Den er i tillegg en art som tiltrekkes av lys i mørket. Det er eksempler på, at under visse værforhold, flyr mengder av trost inn i fyrlykter og dør.

LES OGSÅ: Jørn Magdahl fikk med seg Færder-politikerne til å si nei til havvind: – Vi har ansvar for vår del av naturmangfoldet her hos oss

Hva kan skje om tusenvis av fugl på trekk gjennom natten tiltrekkes av lyset på turbinene som har en rotor / «kniv» som surrer i opptil 300 km/t? Svaret er vel innlysende og trenger ingen konsekvensutredning. Det er vel òg tilnærmet umulig å utrede faglig godt. Kunnskap om fugletrekk ut og inn til Norge over Skagerrak er registrert med store datamengder fra 1960-tallet til i dag. I spissen for det står fuglestasjonene på Store Færder og Mølen. Å plassere vindkraftanlegg midt i det godt dokumenterte fugletrekket for millioner av fugl er en russisk rulett med våre sangfugler, våtmarksfugler, gjess, duer, sjøfugler og mange andre.

LES OGSÅ: Kraft nok til oss alle?

Det er verdt å tenke over at en konsekvensutredning ikke nødvendigvis gir alle svarene vi trenger. Det å skulle skaffe seg oversikten over hvordan havvind påvirker økosystemer til havs, er en omfattende oppgave som våre fremste forskere på feltet ennå ikke har klart å løse. Havforskningsinstituttet er tydelige på at vi vet for lite per i dag. Fiskeriorganisasjonene er sterkt kritiske til planene, og viser til erfaringer fra andre land. Havvind vil legge beslag på store sjøarealer, og kan få uante konsekvenser. Vestfold og Telemark bør derfor si klart nei til Skaga allerede nå.