Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Færder kommunestyre vedtok den 9. februar at kommunen ikke ønsker noen etablering av det foreslåtte havvindanlegget Vidar i Skagerrak. Siden har det i hovedsak offentlig eide, norske Zephyr solgt 85 prosent av Vidar-prosjektet til den svenske energigiganten Vattenfall.
Det er neppe gode nyheter for alle oss som ønsker å påvirke svenske myndigheter til å droppe prosjektet. Vi må erkjenne at det er en reell fare for at svenske og norske myndigheter vil godkjenne hvert sitt prosjekt nær oss.
LES OGSÅ: Demonstrerer mot omstridt oljefelt: – Skulle ønske vi var kommet lenger
På jakt etter områder
Vidar-prosjektet blei vi kjent med fordi svenske myndigheter var forpliktet til å sende søknaden fra Zephyr på høring hos det norske Miljødirektoratet. Bakgrunnen for planene til Norsk Havvind AS er en annen: NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er gitt i oppdrag fra regjeringa (ved Olje- og energidepartementet) å identifisere nye områder for havvind tilsvarende kraft fra 1500-2.000 vindturbiner, og regjeringa har i et oppdragsbrev (i juli-22) bedt om enda flere forslag. Neste konsesjonsrunde blir i 2025, og vedtatt kapasitet skal være ferdig utbygd i 2040.
LES OGSÅ: Foreslår ny, stor vindpark rett sør for Tjøme: – Forberedt på debatt
Norsk Havvind eies for det meste av milliardæren Lars Helge Helvig, som er den største private eieren av vindkraft i Norge. Selskapet posisjonerer seg med mål om å få konsesjon for fem nye områder. Dette framkom i artikkelen til styreleder Thor O. Lohne i Aftenposten den 12. oktober, og har vært utgangspunkt for seinere presseoppslag.
Lohne bruker økonomi som begrunnelse for plasseringen så nærme land, men han argumenterer også industripolitisk med plasseringen nær Herøya. Litt merkelig er det da at han glemmer å nevne at selskapet, i sitt innspill overfor NVE, skriver at ilandføringen skal skje via «nettilknytning til Bamble eller Porsgrunnområdet, alternativt Tønsberg.»
LES OGSÅ: Krabaten veier bare ti gram, men kan by på trøbbel for gigantprosjektet: – Svært sårbare dyr
Kan påvirke dyrelivet
Undervannskabler vil skape elektromagnetiske felt som vil kunne påvirke dyrelivet i havet og på bunnen. Dette er et område der vitenskapen har store kunnskapshull, men i en lokal debatt om prosjektforslaget er det selvfølgelig helt nødvendig å identifisere forventede stedegne virkninger så langt mulig (og for øvrig følge prinsippet om å være føre var). Spesielt gjelder dette i Oslofjorden, der det allerede er en omfattende naturkrise.
De store virkninger på fugl var avgjørende for at motstanden mot Vidar vokste så raskt i omfang. Hva vi foreløpig har fått vite fra ornitologer om det nye forslaget, er at dette er dramatisk. Området er rett ut fra Mølen ringmerkingsstasjon og sted for observasjoner av fugletrekk. Det går enorme mengder fugl ut herfra i den aktuelle høyden og retningen, blant annet duer, gjess og spurvefugl av mange arter. Enkelte dager kan det være titusenvis av gjess og duer i området. Vi vil helt sikkert få flere fakta på bordet etter hvert som forslaget blir bedre kjent.
LES OGSÅ: Havvind: Krevende debatt om grønt skifte
Kan ikke forsvares
Det bør være fullt mulig å debattere konkrete planer for vindkraftanlegg utenfor kysten vår uten hver gang å ta hele den generelle debatten for eller mot havvind. På et overordnet nivå kan forholdet mellom å forsvare naturmangfold og kjempe mot global oppvarming være komplisert, men klimapolitikk kan ikke brukes for å begrunne naturødeleggelser som her.
Når havvindsatsingen lanseres som svaret på strømpriskrisa, må vi også protestere. Årsaken til strømpriskrisa er som kjent det bevisste politiske valget om å erstatte nasjonal styring av vannkrafta med en tilknytning til det europeiske energimarkedet. Dette fører uomgjengelig til import av et europeisk prisnivå (det være seg ekstremt høyt som nå som følge av krigen i Ukraina, eller «normalt» svært høyt som vi må regne med for framtida).
Havvindsatsingen vil, om ikke denne politikken legges om, føre til en kraftig økning av produksjonskostnadene på strøm i Norge – samtidig som prisene på de europeiske markedene fortsatt vil bestemme prisen innad i Norge.