Gå til sidens hovedinnhold

Skal mennesker med funksjonsbegrensninger kunne leve et fullverdig liv i Tønsberg?

Jeg har levert inn en interpellasjon til kommunestyrets møte i Tønsberg 16. juni. Jeg synes avisleserne i Tønsberg godt kan bli kjent med saken.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordfører.

Vi ser nå konsekvensene av den flertallsvedtatte kuttpolitikken i kommunen. Det er vanlige mennesker som betaler prisen, enten de sårt trenger noen avlastningsuker, en støttekontakt, en kollega til, en behandlingsplass eller andre tjenester fra kommunen.

Sist ut nå er kutt i tjenesten BPA – Brukerstyrt Personlig Assistent. Et tiltak som skal bidra til at mennesker med funksjonsbegrensninger skal kunne leve et noenlunde fullverdig liv – på linje med oss andre.

For ordfører: Du og jeg – vi tar det som en selvfølge at vi kan delta på kommunestyremøtene. Være aktive i politikken. Bevege oss rundt. Treffe folk. Ta en kaffe på en kafe. Reise på ferie. Besøke venner. Gå i bursdager. Det som kalles livskvalitet. Velge sjøl. Være aktive.

Les også

Tre av sju dager er funksjonshemmede Torfinn (28) overlatt helt til seg selv – nå må kommunen vurdere saken hans på nytt

For mennesker som av en eller annen grunn har havna i en rullestol eller har andre funksjonsbegrensninger, er ikke denne kvaliteten like lett å oppnå. Derfor stiller det offentlige opp. Med tilrettelegging. Med støtte. Med ordninger, som f.eks. Brukerstyrt Personlig Assistent. En tjeneste der brukeren styrer tida ut fra en ramme han/hun får tildelt, slik at valgfriheten blir reell, og man kan leve et noenlunde aktivt liv, med hjelp av en assistent.

Nå har Tønsberg kommune – som et av mange innsparingstiltak – gått til det skritt å kutte djupt i det timetallet den enkelte BPA-bruker blir tildelt.

Jeg vil bruke ett konkret eksempel, med vedkommendes fulle tillatelse, men understreker at det er et eksempel, for å illustrere poenget:

En rullestolbruker som er aktiv i politikken, styremedlem i et politisk parti, medlem av et hovedutvalg i fylkeskommunen har fått beskjed om at han får redusert sin «pott» fra 60 til 44,5 timer pr. uke. Med ca. en fjerdedel. Sosial aktivitet skal reduseres fra 15 til 4 timer pr. uke. Han får en pott på 65 timer pr år til politisk arbeid. 65 timer pr år betyr ca. 1,5 time pr. uke. Det er åpenbart umulig. Han vurderer derfor å trekke seg fra alle politiske verv. Rent bortsett fra at han sjølsagt vil klage til Statsforvalteren.

Poenget er altså ikke ham som person – vi behandler ikke enkeltsaker her - men det allmenne. Og det kan komme til å gjelde både deg og meg, ordfører, plutselig og når som helst: Mener vi at mennesker med funksjonsbegrensninger skal kunne leve et fullverdig liv? Skal de kunne delta aktivt i samfunnslivet, bidra med sine erfaringer og kompetanse, bryte meninger med meningsmotstandere, treffe venner og kjente, på noenlunde lik linje med oss andre? Eller skal de parkeres, på sidelinja, som passive mottakere av den hjelpa vi – kommunen – mener de må finne seg i, på et minimumsnivå, som sikkert er «forsvarlig» i en eller annen juridisk forstand?

SV er tilhengere av en velferdsstat som ser alle, men spesielt de som trenger det mest. Det ville jeg tro karakteriserer også partiene i posisjonen i Tønsberg. Likevel ser vi altså at konsekvensene av kuttpolitikken betyr det motsatte: Tilbaketrekning, isolasjon, begrensninger. Et kaldere – ikke et varmere samfunn.

Spørsmål: Synes ordføreren det er akseptabelt at mennesker med funksjonsbegrensninger, bosatt i Tønsberg, ikke skal kunne leve fullverdige liv og delta aktivt i samfunnslivet – fordi de har funksjonsbegrensninger? Skal dette forbeholdes de som klarer seg sjøl – uten bistand?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.