Gå til sidens hovedinnhold

Skal vi herme etter New York i Tønsberg?

Jeg trodde det var aprilsnarr da jeg så oppslaget i Tønsbergs Blad (TB) om at «Eiendomskongen Arthur Buchardt vil bygge 77 meter høyt trehus».

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men nei - det var i fullt alvor. Eiendomskongen Buchardt kjøpte tomta mellom svømmehallen og lyskrysset i løpet av 10 minutter etter at han fikk nyss om at den var til salgs. Og rikfolk kaster aldri bort tida: alt 17. desember 2021 presenterte Buchardt planene for politikerne i Utvalg for plan og bygg. Han har dessuten skaffa seg «opsjonsavtaler på tilliggende områder, og vil nå fremme et planinitiativ overfor kommunen».

Men stopp litt: Man må løfte blikket og se seg omkring. Hva med TILPASNING til eksisterende bygninger? Det nydelige Wilhelmsen-huset i Gunnarsbø-parken, Svend Foyns arbeiderboliger bak der igjen, den lave villa-bebyggelsen omkring... Hvor vil det bli av helheten i området? Ingen kommer til å savne den lave «rottereir»-bebyggelsen mellom svømmehallen og lyskrysset, men ikke gjør det ENDA verre med to blokker på 15 og 7 etasjer! De vil ikke passe inn!

For og imot

Arthur Buchardt har alt fått mye spalteplass i TB: Forside + 2 helsider (18/12-21 og 28/12-21) pluss en kommentar som han følte behov for å skrive da noen begynte å protestere.

I tillegg er kommentarfeltene på nettsidene fulle. Det som slår meg der, er at personene FOR høybygg har ytterst svake begrunnelser, mens de som er IMOT, har vektige argumenter. FOR: Det er kult, tøft, markedet MÅ få bestemme, det MÅ bygges i høyden på grunn av mangel på areal (påstand slengt ut). IMOT: Brannfare med trepanel, vil i så fall bli et kjempebål; høyden i seg selv utgjør fare ved brann, jfr. Twin Towers i New York og den grusomme høyhus-brannen i London for noen år siden; dette er ikke annet enn «grønnvasking», for miljøet blir ikke bedre av høyblokk med solceller på taket; det er ingen vilje til eller sans for tilpasning til omkringliggende bebyggelse.

To slike overdimensjonerte mastodont-kasser i vesle Tønsberg vil «knuse» alt omkringliggende. Det hjelper ikke om det legges trepanel utenpå eller solceller på taket. Et hvilket som helst hus kan (og bør!) ha solceller på taket, og trepanel fjerner ikke den kassa som bygningen tross alt er.

Verdens høyeste trebygning

Buchardt unnskylder seg med at han skal «gjøre noe med klimautfordringene verden står overfor». Det virker som om herr Buchardt personlig skal redde verden med høyblokkene sine her og der. Han er stolt over at han har bygd «verdens høyeste trebygning Mjøstårnet i Brummunddal». Tvert i mot ødelegger han det vakre landskapet med ei slik kasse på høykant. Han skryter av internasjonale priser - fra hvem? Jo, fra New York! La New York være New York, herr Buchardt - ikke prøv å overføre New York til vesle Tønsberg.

Jeg synes egentlig at rike herr Buchardt er en farlig mann: bygningene hans er så enorme at de vil nok inkassere godt med penger, men samtidig ødelegger han historie, stil, skjønnhet og trivsel på sin ferd framover med pengesekken. Han fikk også satt opp Oseberg-hotellet på Lindal-plan: den gusje-grønne formløse bygningen var IKKE med på å gjøre Tønsberg noe vakrere.

Tilpasningsarkitektur

Herr Buchardt kalte seg «byvenn» i kommentaren. Nei, beklager - rike herr Buchardt er ingen «byvenn» av Tønsberg; han er en «by-fiende» som vifter med millionene uten å tilføre byen noe pent. De samme millionene gjør at politikerne i Tønsberg gjør knefall så å si alle som en.

Jeg har et forslag til herr Buchardt: Dersom han ønsker å være «byvenn», burde han alliere seg med kulturminneavdelingen, Fortidsforeningen avdeling Vestfold, Foreningen Gamle Tønsberg, og liknende og LYTTE til hva de har å si om hva det innebærer å være byvenn i Tønsberg. De vet noe om tilpasningsarkitektur.

Kommentaren til Buchardt har overskrifta «Byer uten forandring og utvikling blir ikke 1000 år» (TB 4/1-22). Hva menes med «forandring og utvikling»? Å herme etter New York i Tønsberg? F. eks var det mange politikere (ofte farlige maktmennesker uten den nødvendige innsikt i saker) som ville rive hele bryggeområdet. Hva er det i dag? Noe av det beste ved hele Tønsberg - fordi noen protesterte kraftig. Fjerdingen skulle saneres, mente politikerne, men den er nå en av de vakreste delene av byen vår - fordi noen protesterte kraftig. Så «utvikling» kan like gjerne være restaurering av gamle, vakre, stilriktige hus som brutal riving og så oppsetting av ei høyblokk. «Utvikling» innebærer dessuten tilpasning til bestående, verneverdige bygninger. Det er en utfordring til dagens arkitekter!

Tre etasjer pluss saltak

Nei, rike herr Buchardt - Tønsberg vil ikke være «vår egen by» om 1000 år dersom du får herje og sette opp slike bygninger som du synes er oppsiktsvekkende. Kaldnes er alt grundig ødelagt, og det blir flere og flere høyere og høyere mastodont-kasser med varierende gull- og sølv-plater utenpå i området ved jernbanestasjonen.

Tønsberg bør ikke ha høyere bygninger enn 3 - tre - etasjer pluss sal-tak. Med det som ramme kan dyktige (jeg sa dyktige) arkitekter boltre seg.

Da vil nok ikke rike herr Buchardt bli enda mye rikere, men Tønsberg vil forbli Tønsberg i nye 1000 år.

Kommentarer til denne saken