Men her er det et tiltak til som det haster å gjøre noe med. Bygging av flere landbaserte tømme­stasjoner for båttoaletter. Svenskene har slike, og et strengt forbud mot tømming av båttoaletter i sjø. Vi har foreløpig ikke noe slikt forbud i Oslofjorden, fordi vi har altfor få tømmestasjoner.

Så det bør vi kanskje se å få gjort noe med, og det bør skje fort. Vi må bygge mange flere tømme­stasjoner, og det må skje som et spleiselag, der flere aktører inngår. Utslipp av septik skjer fra to grupper båteiere: Båter utenfra, som gjester vår vakre skjærgård, og hjemmehørende båter i våre kommuner.

Disse gruppene har ulike behov for tømmeanlegg. Gjestende båter trenger regionale tømmeanlegg med tilstrekkelig kapasitet i kommunale gjestehavner og der de fyller vann og drivstoff og kjøper mat. Noen slike anlegg har vi, men vi trenger flere. Staten ønsker å innføre et forbud mot tømming av båttoaletter i sjø, og bør derfor inn med en delfinansiering av nye tømmeanlegg. Videre kan vi trolig utfordre Sparebankstiftelsen DNB til å bidra, siden denne stiftelsen lenge har tatt en lederrolle i arbeidet med å redde livet i fjorden.

Det er ikke mange slike regionale anlegg vi trenger. Vi har i dag fungerende anlegg i Tønsberg, på Vallø Marina, i Sandøsund og nå også et helt nytt i Vrengen. Supplerer vi dette med regionale tømmestasjoner på Østre Bolæren, Fjærholmen og Havna og et nytt og bedre fungerende anlegg på Verdens Ende, er behovet for regionale tømmestasjoner i vår skjærgård trolig langt på vei dekket.

LES OGSÅ: Færder kan bli et fyrtårn i redningen av Oslofjorden

Spleiselag med båtforeningene

Men så var det våre egne hjemmehørende båter da. De kan selvfølgelig også bruke regionale tømmestasjoner, men skal et forbud mot tømming av båtseptik i sjø fungere, må vi også ha tømmestasjoner med tilstrekkelig kapasitet i alle våre kommunale og private båthavner.

Skal vi få til det, trenger vi et spleiselag mellom kommunen og båtforeningene. Kommunene i vårt område har som kjent dårlig råd, men i alle fall i Færder, betaler båtforeningene inn til kommunen en årlig grunnleie på rundt 1200 kr pr. båt, og noe liknende er trolig også tilfellet i Tønsberg. Hvis kommunene setter av en del av disse pengene til kommunale innkjøp av tømme­stasjoner over to–tre år, har en trolig finansiert det meste.

Kanskje kan vi også her få staten til å bidra. Og så kan båtforeningene gjennom frivillig arbeid montere og vedlikeholde disse tømmestasjonene, som kobles til det kommunale avløpet. Det er her viktig med frivillig innsats fra båtforeningene. Skal kommunen montere og drifte tømmestasjonene, blir det ofte svært dyrt.

LES OGSÅ: Går videre med renseanlegg:–Ja, det er dyrt–men dette må på plass

Behovet for å etablere tømmestasjoner for båttoaletter har vært kjent i mange år, men ingen enkeltaktør har orket å gripe fatt i saken. Gjennom et samarbeid mellom flere aktører kan vi imidlertid få det til dersom den politiske viljen er til stede. Ytre Oslofjord er en paraplyorganisasjon for nær 30 aktører som har sin virksomhet i skjærgården. Vi bidrar gjerne i påvirkningsarbeidet overfor kommunene og staten, og med søknader om støtte til ideelle stiftelser som alltid er viktige aktører i slike prosjekter.

Så folkens: Dette er mulig å få til. La oss komme i gang!