Gå til sidens hovedinnhold

Skamferer skogvernet: Hogstmaskinene jobber så uendelig mye raskere enn miljømyndighetene på sparebluss

Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg er lei av politikernes tomme ord og krever reell handling. Jeg kunne ikke vært mer enig. I Glasgow lover Norge skogvernsatsing, mens her hjemme skamferes skogvernbudsjettet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag fikk vi et helsvart møte med ny regjering. Til tross for at størstedelen av trua arter lever i skog, og skogene våre lagrer enorme mengder karbon, vil Støre og Co kutte bevilgningene til skogvern med 120 millioner kroner. Et kutt på mer enn 25 prosent. Samtidig øker regjeringen støtten til miljøskadelig skoggjødsling og tettere granplantasjer, som de i tillegg grønnvasker som klimatiltak.

De gjør for lite!

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å holde motet oppe. Kjempe for skogen år etter år. Jeg skal innrømme at kan være tungt, men det gir nye krefter at vi blir stadig flere med sterkt engasjement for skogen. Denne uken har jeg fått særlig mange heiarop. Folk skjønner hvor fortvilende det er, i og med at politikerne lover økt skogvern den ene dagen og kutter i budsjettet den neste. Forrige helg reagerte enkelte på retorikken til Greta Thunberg og var engstelig for at hun sprer politikerforakt. For oss som har jobbet med miljøvern og har fulgt miljøtoppmøtene de siste 30 åra, er det åpenbart at når politikernes vedtak er så hinsides langt unna av hva som trengs for å snu skuta, ja, da må det være lov å si fra om at de gjør for lite!

Jeg får stadig henvendelser fra folk som har mistet eller står i fare for å miste nærskogen sin til flatehogst eller utbygging. Økosorg og klimaangst omtales nå som folkehelseproblem, og jeg er redd gapet mellom politikernes løfter og reell politikk, driver folks miljøengasjement ut i apati og motløshet, framfor handling og iver etter å bidra til endring. Hva er vitsen med at jeg kildesorterer papiravfallet når både Jonas og Erna smiler i mediene mens de grønnvasker skogindustriens flatehogst ved å lage granplantasjer av gammelskogen? Hva er poenget med at jeg dropper å ta fly i ferien, når Bollestad tar helikopteret for å slippe ut miljøskadelig gjødsel i skogene?

Les også

Slik ser det ut etter hogst av flere tusen trær: – Til våren skal vi plante nytt

Skogvern i riktig retning

Da jeg startet å jobbe med skogvern i Natur og Ungdom på 90-tallet, var det full skyttergravskrig. På samme måte som vi opplever i dagens ulvedebatt. Skogvernet gikk sakte og skogeierne følte seg overkjørt av staten. Etter den store konflikten rundt vern av Trillemarka i Buskerud, fikk grunneierne selv bestemme om de ville verne skogen sin, gjennom ordningen «Frivillig vern». Det tok mesteparten av konflikten ut av skogvernet, og de siste 15 årene har det vært en fryd å jobbe med vern av skog. Som jeg husker Skogeierforbundet sa i en budsjetthøring på Stortinget: «Alle er enige om skogvern. Det eneste som mangler er pengene». Det frivillige vernet gjorde det mulig å få flertall i Stortinget for mål om ti prosent skogvern, og vi fikk samlet en unik allianse av miljø- og friluftsorganisasjoner, skogeiere og skogindustri – til sammen over en million medlemmer – som fikk økt skogvernbudsjettet. Jeg er stolt av å ha bidratt til å dra skogvernet i riktig retning og liker å fortelle historien om hvordan vi fikk det til, fordi den gir håp.

Les også

Grethe fikk sjokk på skogsturen: – Må være riv ruskende galt å gjøre sånt i juni

Ikke kutt i bevilgningene

Når skogeierne stiller opp med skogene sine frivillig til vern, må politikerne sikre dem rask og rettferdig erstatning. Ikke kutte i bevilgningene. Det dramatiske kuttet skjer dessuten i et skogvernbudsjett som allerede er snauklipt. Nesten alle midler i år ble brukt til å betale for fjorårets vern, og miljøminister Espen Barth-Eide arver et enormt etterslep fordi Solberg-regjeringa handlet på kreditt. Hele 90 skogområder ligger klare til vern, men skogeierne må vente et helt år ekstra fordi pengekassa er tom. Og verre kan det bli, for neste år kommer det en kjemperegning på vern av statens egen skog. Ja, du leste riktig: Staten betaler seg selv for vern! Mine kollegaer i andre land er sjokkerte over at Norge kun har vernet 3,8 prosent av egen skog, mens vi krever at regnskogsland må verne opptil 30 prosent for å få støtte. Det er fantastisk at Norge kan bidra til skogvern i utlandet, men vi er nødt til å gjøre det samme hjemme. En årlig norsk skogvernmilliard er et minimum for å nå Stortingets vedtak om 10 prosent skogvern.

Nå står vi ved et veiskille. For den gamle naturskogen er handlingsvinduet lite, for hogstmaskinene jobber så uendelig mye raskere enn miljømyndighetene på sparebluss. Penger til skogvern er en lavthengende frukt som både redder trua arter, lagrer karbon og sikrer folkehelsa. Ut med useriøse klimatiltak som skoggjødsling og tettere granplantasjer – og inn med skogvern.

Kommentarer til denne saken