Dernest var (og er) det slik at kommunene har den beste lokalkunnskapen, vet hvor skoen trykker og kan ta de beste beslutningene, eventuelt gjøre lokale tilpasninger om nødvendig. Det fritar ikke kommunene fra det overordnede planansvaret som følger av lover og statlige retningslinjer, gjøre dem kjent for kommunens innbyggere og følge dem opp.

Det er tilstrekkelig å vise til Plan- og bygningslovens paragraf 1-1, lovens formål, der står det blant annet:

"Loven skal (min understrekning) fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barns og unges oppvekstvilkår og estetiske utforming av omgivelsene. For boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet."

LES OGSÅ: Her planlegges det 2.000 boliger, men én ting er klart: – Det skal ikke bli som Kaldnes brygge

Betyr mye for folk

Ingen lov har større innvirkning på folks hverdag enn Plan og bygningsloven. Loven stiller derfor tydelig krav til kommunenes planlegging, til åpenhet, medvirkning, langsiktighet etc, videre helt konkrete krav om tilgjengelighet, oppvekstvilkår og utforming. Videre foreligger det Statlige retningslinjer på en rekke områder, med krav knyttet til kommunenes arealbruk.

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre har i fellesskap gjennomgått kommuneplanforslaget med rødblyant og etter min mening gjort en rekke vesentlige endringer. Partiene går her ut over sin rolle, de opererer som saksbehandlere og legger en viktig del av planarbeidet, den politiske meningsutvekslingen, til et lukket forum.

Riktignok er det ofte slik «at noen har snakket sammen» før det kommer til åpen politisk debatt, men her har de nevnte partiene gått for langt. Hva kan denne type politikeradferd ha å si for tillitsforholdet mellom kommunens administrative og politiske ledelse, og mellom kommunen og kommunens innbyggere?

LES OGSÅ: Kravet om arkitektonisk tilpasning på vei ut?

Unndrar informasjon

Partiene foreslår blant annet å anonymisere eller fjerne henvisninger til lover og statlige retningslinjer. Kommunens innbyggere unndras dermed viktig informasjon og muligheten til innsyn, i strid med lovens krav om «åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning».

Videre foreslår partiene flere steder å svekke lovpålagte hensyn fra et «skal» til et «bør». Det innebærer i praksis at kommunen kan velge å se bort fra et hensyn, uten nærmere utredning. Hensikten med partienes forslag er åpenbar, men det hadde vært mer realt om hensynskravet ble stående og at det ble behandlet i åpen politisk debatt.

Særlig alvorlig blir dette når det gjelder hensynskrav knyttet til sårbare områder, som for eksempel strandsonen, og til ivaretagelse av «universell utforming og tilgjengelighet» og «barns og unges oppvekstvilkår». Disse hensynskravene må komme tydelig fram i teksten, med konkret henvisning til lover og statlige retningslinjer.

LES OGSÅ: Gunstein skjønte ingenting da han fikk se planen: – Helt urimelig

Færder må gå foran

Bestemmelser som går ut på å fremme bruken av alternative transportformer må ikke fjernes slik de nevnte partiene foreslår, bruk av sykler «av de fleste typer», mindre elkjøretøyer, trehjulssykler (bl.a. for personer med balanseproblemer), sykler med transportkapasitet, elsykler osv. I denne vår verden må det gjøres noe med klima, miljø og helse. Det er på tide å endre våre transportvaner. Nå er det de myke trafikantenes tur. Færder kommune, med sin topografi og sitt klima, bør gå i bresjen her. Glem ikke det tidligere prosjektet «Sykkelbyen Tønsberg/Nøtterøy». Da ble mye gjort, men mer kan gjøres. Vi er på vei inn i det grønne skiftet!

LES OGSÅ: – Det må bygges leiligheter som ligger slik at de eldre kan gå i tøfler til polet

Ellers bør det være slik at alle eldre reguleringsplaner som ikke samsvarer med kommuneplanen blir opphevet eller endret gjennom reguleringsvedtak. Dette fordi det skaper uklarhet om det må sonderes mellom motstridende plannivåer når vedtak skal fattes. Det er selvfølgelig et stort arbeid å oppheve og endre reguleringsplaner, men nødvendig om kommunens innbyggere skal få vite hva som gjelder.

Det bør i kommuneplanen framgå hvilke reguleringsplaner som skal oppheves eller endres. Det vil fremme åpenhet og forutsigbarhet. I de tilfeller der det fortsatt er uoverensstemmelser mellom plannivåene, skal berørte parter varsles, slik loven fastsetter. Frp, H, Sp og V foreslår å sløyfe denne varslingen!

LES OGSÅ: Hytteeiere og fastboende møtte opp med spørsmål: – Utrolig bra

Skaper uklarhet

Det er naturlig å forvente at overordnede, statlige bestemmelser blir nærmere konkretisert i kommuneplansammenheng. Forslaget til Frp, H, Sp og V går motsatt vei og skaper uklarhet. Når betydningen av overordnede, statlige bestemmelser blir tonet ned, kan synsing og tilfeldig skjønn bli konsekvensen. Dette skaper dårlig presedens. Dette er ikke bra, og spesielt ille i en tid da bygningsetaten har nok å bale med fra før.

LES OGSÅ: Nå må du følge med i Færder!

Hvis forslaget til Frp, H, Sp og V blir vedtatt, vil kommunen komme til å forsømme både sin informasjonsplikt og sitt overordnede planansvar. Da bør Statsforvalteren se nærmere på saken, om den har gått riktig for seg og om endringene krever ny høringsrunde.