Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Der fullsatte kirker med julekonserter tidligere år har ledet oss inn i en tid med forventning og håp, er det i år regjeringen som leder oss inn i forberedelsestiden før jul med restriksjoner knyttet til sosialt fellesskap og begrensede muligheter til å delta på kulturelle arrangement.
Statsminister Erna Solberg (H) minner om vesle musemor som formaner ungeflokken sin når hun sier hun har tatt frem pekefingeren og advarer om at julen kan bli mindre gledelig enn vanlig dersom ikke alle holder seg til smitteverntiltakene. Regjeringens klare budskap for de kommende ukene er både nødvendige og gode på kort og lang sikt.
Hele verden er i krig mot en felles overmakt. Norge har vært i krig før og en av våre krigshelter fra 2. verdenskrig, Gunnar Sønsteby, var opptatt av at vi ikke måtte glemme, men lære av tiden under okkupasjon av en fremmed og uønsket makt. 13. februar 2019 skrev «Mynt og historie» på sin nettside:
«Norge er et mye bedre sted å være nå enn før. Vi er bedre rustet, for vi har vært der før. Vi finner oss ikke i ting fordi vi har sett hva det fører til. Nordmenn er et historisk folk. Vi lærte av 1814 og 1905, og vi har så utvilsomt lært av 1940.»
Vi kommer også til å ta til oss viktig lærdom fra 2020 og fremfor noe har vi mulighet til å oppdage og ta vare på det som er betydningsfullt for oss som enkeltmennesker og samfunn.
Likhet og frihet er to viktige verdier vi som nasjon har med oss fra krisetiden i 1940 åra. Koronasykdommen rammer skjevt, mens restriksjonene rammer oss alle. Vi er tvunget til å mobilisere solidaritet og i fellesskap holde stand mot en trussel som ikke nødvendigvis rammer oss selv.
Det danner grunnlag for at likhet, frihet og solidaritet er verdier vi som nasjon på ny kan foredle under koronapandemien.