Raljering med viktig rapport om kjønnsforskjeller i skolen

KJENNER IKKE ALLE SVAR: Utvalget innrømmer at vi vet for lite om årsakene, hvilke konsekvenser forskjellene mellom gutter og jenter har og hva som kan motvirke dem.

KJENNER IKKE ALLE SVAR: Utvalget innrømmer at vi vet for lite om årsakene, hvilke konsekvenser forskjellene mellom gutter og jenter har og hva som kan motvirke dem.

Av

Pedagog Eldar Dybvik slakter Stoltenberg-utvalgets mandat og rapport om kjønnsforskjeller i skolen. Dybvik drar paralleller til tida med fysiske avstraffelser i skolen. Dette mener han er betegnende for hvordan gutter nå skal innordnes i skolesystemet, formodentlig gjennom Stoltenberg-utvalgets anbefalinger.

DEL

MeningerDybvik mener sågar at utvalget «forakter gutter» og viser dem «manglende respekt».

Først av alt, tegner Dybvik et feil bilde av utvalgets sammensetning, som at kunnskapsministeren engasjerte «noen professorer» til å utføre arbeidet. Utvalget besto, i tillegg til professorer, av kommunaldirektør i oppvekstsektor, lærer, barne- og ungdomsarbeider og rådgiver. Det gir det større legitimitet enn om utvalget bare besto av noen professorer uten daglig kontakt med barn og ungdom i klasserom.

PARADOKSALT: Eldar Dybvik viser like snever fagforståelse i debattinnlegget som det han kritiserer Stoltenberg-utvalget for, skriver professor Tony Burner.

PARADOKSALT: Eldar Dybvik viser like snever fagforståelse i debattinnlegget som det han kritiserer Stoltenberg-utvalget for, skriver professor Tony Burner.

LES OGSÅ: Forakt for gutter, satt i system

Snever fagforståelse

Dybviks hovedargument er at «det eneste sikre vi kan si om gutter, er at de er ulike». Han lister opp en rekke ulike egenskaper gutter kan besitte. Deretter kritiserer han utvalget for å ha fokusert på skoleprestasjoner i fag og regjeringen for å ha oppnevnt utvalget.

Han unnlater å nevne at både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har rost flere av tiltakene utvalget foreslår. Og han viser manglende forståelse for at ulike ferdigheter, kompetanser og holdninger som blir prøvd i ulike prøver i skolen, f.eks. lesing i PIRLS, er fagoverskridende og har dermed innvirkning på elevens læring i alle fag, på og utenfor skolen. Det paradoksale er altså at Dybvik viser like snever fagforståelse i debattinnlegget som det han kritiserer Stoltenberg-utvalget for. 

LES OGSÅ:  Stress og frafall i skolen: Kun 58 % av ungdommene fullfører videregående på tre år

Ubrukelige tall?

Dybvik setter spørsmålstegn ved all statistikk som kan bidra til kunnskap og endring i skolen ved å spørre «Men kan gjennomsnittstenkning brukes om noe så komplisert og sammensatt som mennesker? Og om noe så mangefasettert som læring og utvikling?». Det kan lyde besnærende for gjennomsnittsleseren.

Følger vi Dybviks kritikk, vil tall som gir viktig informasjon om elevenes læring og utvikling være ubrukelige. Det gjelder blant andre tall fra Elevundersøkelsene som utføres hvert år og som f.eks. forteller mye om elevers læring når det gjelder hvordan de vurderer læreres tilbakemeldinger; nasjonale og internasjonale prøver som forteller hvordan elever gjør det i lesning og regning over tid; og tall fra internasjonale undersøkelser som forteller hvordan elever i Norge forstår og praktiserer demokrati sammenligna med andre land.

Men like lite som at individuelt tilpassa planer for enkeltelever skal anvendes på grupper av elever, skal altså snitt-tall brukes på den enkelte elev.

Kritikk må være faglig fundert

Dybviks løsning er en skole der «gutter blir respektert, finner seg til rette og vokser». Det kan ingen være uenige i. Stoltenberg-utvalget har også jobba ut fra dette, selv om man selvsagt kan være kritisk til noen av forslagene de kommer med. Men kritikken må være faglig fundert. «Skolen må forandres», avslutter Dybvik, og sukker over at utvalget ikke har «tatt det innover seg». Men så var ikke mandatet deres en totalreform av skolen, men å undersøke de grelle kjønnsforskjellene i skolen.

Etterspør mer kunnskap

Utvalget innrømmer at vi vet for lite om årsakene, hvilke konsekvenser forskjellene mellom gutter og jenter har og hva som kan motvirke dem. De etterspør mer kunnskap og foreslår derfor ulike tiltak for å kunne studere forskjellene. Dybvik virker paradoksalt nok til å vite bedre enn et bredt sammensatt utvalg om både årsakene, konsekvensene og tiltakene!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags