Slå av lyset før du drar! Jeg vet om hus som ser ut som idrettsarenaer i mørket

Erik Tunstad

Erik Tunstad Foto:

Av

Det blir mørkere om kveldene, men det er fremdeles en slags sommer der ute. Det summer fortsatt i natten. Så her kommer en bønn: Slå av lyset!

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har hyttenaboer som ikke gjør det. Lyspærene stråler fra de drar i august, til de dukker opp igjen i mai. Og jeg har sett fastboende tenne femti utelys – hver kveld, hele året igjennom. Husene ser ut som idrettsarenaer – men selv på Ullevål demper de lyset når det ikke er landskamp.

Man kan spørre seg hvorfor folk velger å bo på landet, hvis de helst vil bo i en by - men så ser vi at til og med Nasjonalparksenteret på Verdens Ende frykter mørket. Ikke dramatisk, riktignok – Færders store lys-synder befinner seg lenger ute i sjøen.

Dagens lyspærer drar heller ikke all verden med strøm, så det er ikke sikkert dette betyr økonomisk ruin for verken nasjonalpark eller hytteboer – men for naturen kan det være ødeleggende.

For oss mennesker også. Denne evige blinkingen blender oss, og gjør at vi ikke kan se stjernene – eller nyte natten.

Men for dyrene er det altså langt verre. Insektene har for eksempel tilpasset seg at det er mørkt, og lyset dreper dem. Det samme kan gjelde for trekkfugler. Når de trekker sydover, flyr de ofte om natten. Mange orienterer seg etter lyset fra stjernene, og forvirres av sterke lysende punkter, midt i et område som ellers er bekmørkt. Som her ute på Verdens Ende.

Enkelte ganger kan hele fugleflokker forvirres. De havarerer rundt fyrtårn, bygninger og statuer, og fugleelskerne må hjelpe dem videre på det som selv uten dette ekstra stresset, er en utmattende reise over havet mot syd. 50 000 trekkende småfugl døde da de i 1954 fulgte landingslysene ned på en flyplass i Georgia, USA. Norske boreplattformer har drept tusenvis av trekkfugl i sine gassflammer, og ornitologer forteller at det kan dø flere hundre trost på én natt ved det jeg over kalte vår store lys-synder, Færder fyr. Fyrfallen fugl kaller fuglefolkene det. De fant en gang til og med en fossekall der ute.

Men fyrlys trenger vi, og veibelysning også. Så vi bør lete etter lurere løsninger.

Ei heller er dette det verste som skjer i naturen. 100 døde troster blir selvsagt peanøtter mot den millionen sanglerker franskmennene fanger og spiser årlig – men hvorfor skal vi bidra med ekstra belastning på en stadig med sårbar natur?

Det de fleste har erfart, er insektene. Tenn et stearinlys i sommernatten, og straks stuper nattsommerfuglen som en kamikaze inn i flammene. De færreste tenker kanskje over at insektene kan være ute og fly til langt uti oktober. Og kan starte så tidlig som ved påsketider igjen. De brennes kanskje ikke opp av ledpærer, men de blir sittende, paralysert – og blir spist av rovdyr.

Og om de ikke blir det, «glemmer» de i hvert fall det de egentlig var ute for å gjøre – for eksempel å pare seg.

Hvorfor?

Hvorfor kommer sommerfugl, mygg og gresshopper, teger og biller flyvende mot lyset – når de er tilpasset mørket?

Forskerne vet ikke helt, men vi snakker selvfølgelig evolusjon. Insektene har tilbragt nettene i stummende mørke i millioner av år. Og nå plutselig, dukker det opp lys overalt - vi mennesker har nemlig ikke lyst opp natten særlig lenge. For hundre år siden var belysning en kostbar affære, som bare de færreste kunne ta seg råd til. Og før elektrisiteten var natten bekmørk …

En populær forklaring er at insektene navigerer etter lyset fra månen og stjernene.

Ettersom disse er så langt unna, vil de fra jorda se ut som om de sitter fast i samme posisjon hele tiden. Dermed kan nattsommerfuglen fly rett frem, hvis den hele tiden sørger for å ha månen i samme vinkel i forhold til kursen.

Men et stearinlys er veldig mye nærmere, så når sommerfuglen flyr, vil den se at lyset skifte posisjon i forhold til den retningen den beveget seg i. Dermed vil sommerfuglen justere kursen, forsøke å holde «månen» i riktig posisjon – og på den måten ender den i en spiral, nærmere og nærmere døden i flammene.

Og at dette er farlig for flere enn individet, kan vi for eksempel se av den såkalte støvsugereffekten. Forskere har fulgt med på mengden insekter som har blitt tiltrukket av nyetablerte bensinstasjoner i mørke rurale områder. I begynnelsen kommer de i store mengder. Etter hvert blir de færre og færre, som om bensinstasjonslysene har sugd ut det som er av insekter i nærheten.

Tenk på det, før du forlater hytta for vinteren, med lyset på …


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken