I tillegg angripes Paul Grøtvedt, en mann vi hyller i Arkitekturopprøret i Tønsberg (AOT), både som fagmann og en som tør å kalle en spade for en spade. Vi mangler sårt flere sånne i dagens politikk, og her ligger noe av kjernen.

Lisbeth Johansen, mangeårig representant for Arbeiderpartiet, har bestemt seg for å «ta» AOT, og vi kjenner igjen virkemidlene: Degrader dem, minimer dem, tråkk på dem, opphøy deg selv. Det er smakløst og lite stilig, men som sagt ikke overraskende. Fordommer blir bekreftet, jo da, men sånn er det bare.

LES OGSÅ: Hvor mye venter vi egentlig at politikerne våre skal tåle?

Vi har en ordfører som sletter ubehagelige – ikke ufine – kommentarer på sin offentlige Facebook-side, og vi har skitne personangrep på spaltister og de som måtte ha et snev av kritisk sans. Men det er greit, ingen av oss lar oss skremme så lett, og støtten til AOT er massiv. Meldinger har rent inn fra kjente og ukjente, og medlemsmassen har økt radikalt, men det skal vi komme tilbake til ved en annen anledning. Hadde jeg vært politiker på gjenvalg, ville jeg vært bitte litt bekymret, men jeg er ikke det, så tilbake til det som er min oppgave å besvare:

AOT er ikke bare en nettside startet for moro skyld, jeg har ikke bare «opprettet en Facebook-gruppe» - vi er den del av en folkebevegelse. Min medadministrator på siden er Eivind Luthen, som bør være kjent for de fleste, og siden ble opprettet av oss etter påtrykk fra Arkitekturopprøret Norge (AON). For øvrig etter en av mine spalter i Tønsbergs Blad, som ble mottatt med begeistring i AON.

LES OGSÅ: Fremtidsrettet bevaring

Men en av forutsetningene var at AON alltid kunne konsulteres, og vi driver også i tett dialog med dem og med Byvakt Tønsberg. AON har i skrivende stund over 100.000 medlemmer/følgere nasjonalt, og er ingen ubetydelig maktfaktor. Og alt tyder på at vi trengs. For ingenting ville gledet oss i AOT mer enn en politiker som sier nei til fem etasjer.

LES OGSÅ: Om nettroll, spaltister og demokrati

Forstått?

Jeg lurer imidlertid på om politikerne har forstått hva vi driver med når følgende sies om sidene våre: «Her har de et sted hvor de kan kose seg med misnøye (..) kommer med nedsettende omtaler av utbyggere, arkitekter og oss politikere.» Det er drøyt, men misnøye oppstår fra noe, kommer ikke av seg selv, og vi driver ikke med dette fordi vi kjeder oss.

LES OGSÅ: Arkitekten tar versting-stempelet med knusende ro: – Det er verst for dem som bor der

Men, jo, nedsettende omtale kan ha forekommet. Når folk fratas det mest grunnleggende i livet, som hjem, sol, luft, utsikt, byen de elsker, så er det søren ikke rart det kommer reaksjoner. Hun skriver videre: «Det kan hagle med beskyldninger mot oss politikere for å være korrupte, mangle ryggrad og handlekraft eller rett og slett være idioter.» Jeg kjenner ikke igjen haglskuren, og ingen har heller sagt rett ut at politikerne er korrupte. Jeg tilstår å ha sagt at noen mangler ryggrad og handlekraft, men ingen har sagt at politikerne er idioter. Det tror jeg ikke at de er, for de vet jo hvem det er lurt å holde seg inne med. For igjen hylles utbyggerne skamløst for boliger, næring og arbeidsplasser. Gud, så heldige vi er.

LES OGSÅ: Arkitekturens sammenbrudd

Men en ting kunne LJ ha spart seg. Det er nemlig en rød klut når man sitter som politiker og sier at man føler med beboerne i Nedre Langgate. Jeg vedder på at de freser akkurat nå. Jeg synes ikke det er rart at det kommer verbale trusler derfra – om det har gjort det – for utbyggingen går direkte på liv og helse løs. Det skjer noe når politiske avgjørelser knuser livet ens.

Og det er det som er merkelig. Hvorfor spiller ikke politikerne på lag med folk flest og ikke utbyggerne? Det burde vært enkelt, og jeg har ikke svaret. Men jeg synes med skam å melde at man bør sette seg inn i hva AOT står for før man kaster seg over tastaturet, selv om man er politiker i mobiliseringsmodus. Da kunne man til og med deltatt i de ganske fruktbare diskusjonene som foregår på siden til AOT, for det er nemlig det vi stort sett sånt vi driver med.