Smultringmodellen er kanskje en god start for en slik modell og kan gi oss svar på hva vi mennesker må utrette med hensyn til både tekniske løsninger og i forhold til våre egne holdninger om vår egen fremtid. Vi ingeniører og teknologer er med vår kompetanse innenfor bærekraft, teknologi og innovasjon helt klart i stand til å bidra for å realisere en slik modell. De oppvoksende generasjonene vil være premissleverandør for dette arbeidet.

Individet «menneske» sitter på toppen av næringskjeden og bestemmer skjebnen til utallige vekster, innsekter og dyr på vår planet hvert år gjennom våre beslutninger. Det er kun vi mennesker og spesielt vi som sitter med kunnskap, kompetanse og ikke minst ressurser som kan løse våre utfordringer for den økologiske, den økonomiske og den sosiale vekst når det kommer til utvikling på vår egen planet. Vi må sette planetens tålegrenser øverst og styre deretter.

LES OGSÅ: Langt igjen til miljømålene for Oslofjorden nås

Brutale konsekvenser

For at de styrende politikere skal lytte og få til endringene som kreves, må vi som velgere gi politikere det mandatet som gjør at vi faktisk går i retning av en bærekraft og ikke i en retning der menneskets korte tankegang fører til en økologisk kollaps. Dette kan høres både brutalt ut og populistisk ut. Men etter alle varsler vi mennesker har mottatt fra forskere på klimaets endringer og betydningen av dette, vil vi mene at den rette betegnelsen er at vår nære fremtid vil bestå av flere brutale konsekvenser hvis vi ikke endrer vårt syn og holdninger til vår egen utvikling.

Så hva gjør smultringmodellen, da? Jo, smultringmodellen erstatter målet om økonomisk vekst med målet om det gode liv innenfor planetens tålegrenser, der FNs 17 bærekraftsmål er en del av modellen. Dette høres jo både fornuftig og godt ut. Men hvordan skal vi oppnå det gode liv innenfor planetens tålegrenser? Svaret er enkelt men helt sikkert samtidig utfordrende. En felles forståelse av situasjonen må på plass, der realistiske og bærekraftige rammer for utvikling i riktig retning må på plass og ikke minst må vi mennesker gjøre noen helt nødvendige endringer i våre liv.

NITO arrangerte tidligere i år en innovasjonskonkurranse for studenter med fokus på utfordringer som blant annet Tanzania hadde med plastforurensning, og som kunne løses i sirkulærøkonomi. To av de åtte lagene som deltok gikk til topps i konkurransen med bærekraftige løsninger for håndtering av plassproblemet, som vil komme lokalbefolkningen i Tanzania til gode nå og i fremtiden.

LES OGSÅ: Thomas og co. har redusert strømregningen med over 50 prosent: – Ingen billig affære

Smultringfestival

NITO Vestfold vil anbefale alle som ønsker mer og utfyllende informasjon om smultringmodellen å ta del i «Smultringfestivalen Tønsberg», som planlegges gjennomført lørdag 17. september i år. Vi i NITO Vestfold vil være til stede med stand, og ønsker spesielt velkommen våre medlemmer og ikke minst våre medlemsbedrifter til å ta en tur innom festivalen for å gjøre seg kjent med arrangører og deltakere.

Ett av arrangørenes hovedmål er å få Tønsberg til å bli Norges første by som gjennomfører smultringmodellen i Norge. Amsterdam var den første byen i verden som gjorde dette i 2020. For Tønsberg burde dette da være en enkel sak.